Netthinneavløsning, oppsplitting av netthinnen slik at et større eller mindre område av hinnen løsner fra innsiden av øyeeplet fordi væske trenger inn mellom pigmentepitelet og den sensoriske netthinnen. Den løsnede hinnen vil bule inn i glasslegemet. Netthinneavløsning er som regel ensidig. Tilstanden sees hyppigst i de høyere aldersgruppene, men kan også sees hos ungdom, sjeldnere hos barn. Nærsynte mennesker er mer utsatt enn andre.

Det er to betingelser som skal oppfylles for at netthinneavløsning skal oppstå. Det ene er at glasslegemet, som holder netthinnen på plass, har mistet sin normale geléaktige karakter og er blitt helt eller delvis flytende. Det andre er at det har dannet seg hull i netthinnen. Den flytende glassvæsken vil ved en gitt anledning kunne trenge inn gjennom et slikt hull og skille de to lagene av netthinnen fra hverandre.

Slike forandringer i netthinne og glassvæske inntreffer ikke så sjelden hos gamle mennesker, og spesielt i nærsynte øyne. Hullene sitter nesten alltid meget perifert i netthinnen. De kan også oppstå på grunn av trekk fra bindevevstråder i glassvæsken der glassvæsken har en tilhefting til indre del av netthinnen. Et slag mot øyet kan være utløsende årsak til netthinneavløsning.

I sjeldne tilfeller ser man netthinneavløsning i tilknytning til betennelsestilstander i øyet og svulster i øyets indre. Netthinneavløsning kan også være en komplikasjon til diabetes mellitus og skyldes da trekk fra nydannede bindevevstråder mellom glasslegemet og netthinnen.

Netthinneavløsning hos barn og ungdom skyldes som oftest skade eller utviklingsforstyrrelse av netthinnen eller glassvæsken.

Netthinneavløsning vil medføre mangelfull ernæring av sansecellene, som normalt får sin ernæring først og fremst fra årehinnens blodkar. Cellene kan imidlertid overleve i dager eller uker, men de celleprosessene som omformer lyspåvirkningen til nerveimpulser, vil stoppe, og det løsnede netthinneområdet blir blindt. Dette merkes av pasienten som en skygge i synsfeltet. Ofte begynner en netthinneavløsning oppad i øyet og brer seg nedover, og den vil da av pasienten fornemmes som om en mørk gardin ble trukket nedenfra og oppover i synsfeltet på det angrepne øyet. Ikke sjelden har pasienten noen tid i forveien merket lynglimt i øyet, eventuelt fullt av svevende mørke prikker og streker i synsfeltet.

Tilstanden diagnostiseres ved hjelp av oftalmoskop, idet den avløste delen av netthinnen sees som et grålig, litt buklet frembukende parti i kontrast til den normale netthinnen.

Netthinneavløsning behandles med operasjon. Uten behandling vil den i løpet av uker eller kanskje måneder spre seg til hele netthinnen, så øyet blir blindt. Ved inngrepet søker man å lodde de hullete partiene av netthinnen til selve øyeveggen. Man skaper en betennelsesreaksjon i øyeveggen ved frysebehandling med en frysepenn. Den oppståtte betennelsesprosessen vil hjelpe til å klistre netthinnen fast igjen, og den påfølgende arrdannelsen vil sikre en god forankring av netthinnen. Betingelsen er imidlertid at man får en god kontakt mellom det hullete partiet i netthinnen og øyeveggen. Man tapper derfor ut den væsken som er trengt inn mellom netthinnelagene i tillegg til at man utenfra presser øyeveggen inn på dette stedet. Det siste kan gjøres enten ved at man syr fast et stykke silikongummi på utsiden av senehinnen og krenger den inn under syingen (plombeoperasjon), eller ved at man syr et elastisk silikonbånd rundt hele øyet og strammer det til (cerclageoperasjon).

Hvis man i et øye finner dårlige partier i netthinnen med hulldannelse (men hvor det ennå ikke er kommet noen netthinneavløsning), kan man med laserstråler (se fotokoagulasjon) lage solide arrforbindelser rundt hullene som hindrer netthinneavløsning i fremtiden.

Jo tidligere en netthinneavløsning blir behandlet, desto større sjanser er det for å få netthinnen til å gro på plass ved operasjonen, og desto bedre synsfunksjon blir det på øyet etterpå. Hvis netthinneavløsningen har omfattet skarpsynsområdet, er sjansene mindre for å få tilbake fullt syn etter operasjonen. Noen ganger må man operere flere ganger, eventuelt også med annen type øyekirurgi (vitrektomi eller instillasjon av ekspanderende gasser i øyet), men hos mer enn 85 % av pasientene lykkes det ved ett eller flere inngrep å få netthinnen til å gro på plass igjen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.