pupilldilatasjon

Pupillens størrelse reguleres av to muskler i øyets regnbuehinne (iris): musculus sphincter pupillae og musculus dilatator pupillae. Førstnevnte er en ringmuskel som trekker pupillen sammen, mens sistnevnte består av muskelfibre som går stråleaktig (radiært) utover og som utvider pupillen. Pupilldilatasjon kan skyldes økt effekt av dilatatormuskelen eller svekkelse av ringmuskelen.

Pupilldilatasjon er en normal reaksjon på mørke og på aktivering av det sympatiske nervesystemet, for eksempel ved opphisselse eller redsel. Det kan også ses ved nedkjøling.

Unaturlig kraftig pupilldilatasjon (mydriasis) kan fremkalles av legemidler og substanser som stimulerer det sympatiske nervesystemet. Også antikolinerge midler som atropin kan gi mydriasis. Dette er legemidler som hemmer impulsoverføringen i det parasympatiske nervesystem. Sentralstimulerende midler, for eksempel kokain, gir også pupilldilatasjon.

Lokal skade av det ene øyet eller dette øyets nerver gir vanligvis pupilldilatasjon bare i det ene øyet. Pupilldilatasjon hos helt eller delvis bevisstløse personer kan være et tegn på alvorlig sykdom eller skade. Skader eller blødninger som sitter i den ene halvdelen av hjernen, kan gi dilatasjon av pupillen i øyet på samme side.

Generell oksygenmangel i hjernen gir vanligvis dilatasjon av pupillene på begge øyne. Ved hjertestans utvides begge pupillene til nær maksimal størrelse i løpet av få sekunder. Ved kortvarig hjertestans vil pupillstørrelsen minske igjen etter at sirkulasjonen er gjenopprettet. Vedvarende maksimal dilatasjon av begge pupiller kombinert med manglende pupillreaksjon på lys kan etter hodeskader, hjerneblødninger eller hjertestans være et tegn på uopprettelig hjerneskade.

• pupillen
• anisokori
• øynene
• antikolinerge midler
• undersøkelse av hjernen