Psykostimulantia, midler som stimulerer psykiske funksjoner og demper tretthet, tørste og sultfølelse.

De mest kjent stoffene i denne gruppen er amfetamin, metamfetamin, metylfenidat og kokain. Kun amfetaminmetylfenidat og nært beslektede stoffer er registrert som legemidler i Norge. Amfetamin ligner kjemisk på noradrenalin. Både amfetamin og metylfenidat brukes i behandlingen av barn med hyperaktivitetssyndrom og ved narkolepsi. På grunn av fare for misbruk er det strenge regler for hvilke leger som har rekvireringsrett til disse midlene. Kokain er et svært effektivt psykostimulerende middel som ikke lenger har medisinsk anvendelse. Andre, mindre effektive psykostimulerende midler er efedrin og koffein. Se også doping, dopingmidler, narkotika.

Sentralstimulerende midler virker gjennom å øke mengden transmittorstoffer i sentralnervesystemets synapser. Dette gir økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, rusfølelse med hevet stemningsleie og kritikkløshet. Det sympatiske nervesystemet blir aktivert og gir økt blodtrykk og puls. Inntak av sentralstimulerende midler kan også utløse angstanfall, irritabilitet, paranoiditet og hallusinasjoner

I første halvdel av 2010-tallet var kokain det mest brukte illegale, sentralstimulerende middelet i Europa. Misbruk av både kokain og amfetamin var mest utbredt blant menn. Påvirkning av sentralstimulerende midler kan føre til ulykker og vold. Det er risiko for utvikling av akutt, alvorlig sykdom, slik som hjerteinfarkt og hjerneslag. Ved gjentatt bruk er risikoen for utvikling av avhengighet høy (se rusmiddelavhengighet). Symptomer på psykose, lignende det man finner ved schizofreni, er vanlig hos mennesker som er avhengige av sentralstimulerende midler. Disse vil oftest gå tilbake når bruken avsluttes. Abstinensreaksjon ved avslutning av langvarig misbruk vil også være preget av symptomer som tretthet, angst og depresjon.  

Norsk legemiddelhåndbok

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. desember 2014 skrev Berit Hoff

Kan sentralstimulerene midler ha effekt ved sterk fatigue som skyldes ms?

22. januar 2015 svarte Thale Kristin Olsen

Hei, Berit!

Ifølge det kliniske oppslagsverket uptodate.com (http://www.uptodate.com/contents/symptom-management-of-multiple-sclerosis-in-adults?source=machineLearning&search=multipe+sclerosis+fatigue&selectedTitle=4~150&sectionRank=1&anchor=H9#H9) kan både modafinil og metylfenidat (et annet sentralstimulerende middel) ha nytte hos pasienter med MS-relatert fatigue. Effekten er imidlertid usikker. Det har blitt gjort noen forskningsstudier som har undersøkt effekten av modafinil i denne pasientgruppen. Noen av disse indikerer at modafinil kan ha effekt, andre ikke. Den største studien som har blitt gjort så langt (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15824337), hvor 115 pasienter deltok, fant ingen forskjell mellom modafinil og placebo. Det trengs mer forskning før man kan konkludere nærmere.

Hilsen Thale

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.