Strupekreft, kreft som oppstår i slimhinneepitelet i strupen, og som kan gi symptomer som langvarig, økende heshet og svelgvansker. Den vanligste gruppen av kreftsvulster i strupen er plateepitelkarsinomer

Det er omkring hundre personer som diagnostiseres med strupekreft i Norge hvert år. Sykdommen er hyppigst i høyere aldersgrupper, og er cirka 6 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.

Tobakksrøyking er den viktigste årsaken hos de fleste som får strupekreft. I de tilfellene der svulstene oppstår over stemmebåndsnivå, er et høyt alkoholkonsum også en etablert risikofaktor.

I Norge starter vanligvis sykdommen i selve stemmebåndene. I resten av tilfellene starter kreftutviklingen i de falske stemmebåndene eller i tilgrensende områder i de øvre delene av strupehodet. I land der alkoholkonsumet er høyere, oppstår en forholdsmessig større andel av strupekrefttilfellene i øvre del av strupehodet.

Ved spredning sprer kreftcellene seg vanligvis til lymfeknutene på halsen, sjeldnere til lungene og leveren. Så lenge svulsten er begrenset til stemmebåndene, er det liten fare for spredning, men når den har bredt seg til områder utenfor stemmebåndene eller oppstått i de falske stemmebåndene eller de øvre delene av strupehodet, er faren for tidlig spredning større.

Det første symptomet på strupekreft er som regel heshet. Hesheten øker ofte jevnt i styrke inntil stemmeløshet (afoni) inntrer. Heshet som varer lenger enn 3–4 uker hos voksne, er et faresignal, og pasienten bør undersøkes av lege. Svelgningsvanskeligheter er et symptom på at svulsten har bredt seg utenfor strupehodet.

Diagnosen stilles ved å undersøke strupen med endoskopisk teknikk (laryngoskopi). Man tar vevsprøve (biopsi) til mikroskopisk undersøkelse enten ved hjelp av fiberoptisk instrument i lokalbedøvelse eller ved mikrolaryngoskopi i narkose. Svulstens utbredning i strupehodet og eventuell spredning til lymfeknuter på halsen kartlegges ved hjelp av computertomografi (CT).

Små svulster som er lokalisert til kun ett stemmebånd, kan behandles med kirurgi alene, nå som regel ved bruk av CO2-laser. Større svulster blir behandlet med stråleterapi alene. Dersom det er spredning til lymfeknuter på halsen, vil disse opereres bort. I svært langtkomne tilfeller behandler man pasienten med en kombinasjon av stråleterapi og kirurgi. Operasjonen består i å fjerne strupehodet (laryngektomi). Uten strupehodet (strupeløs) må pasienten lære å snakke på kunstig måte.

Pasienter med svulster som er lokalisert til stemmebåndene, har en god prognose, bedre jo mindre svulsten er. Av pasienter med svulster lokalisert andre steder i strupen enn på stemmebåndene, vil om lag halvparten bli helbredet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.