strupekreft

Strupekreft er kreft som oppstår i slimhinneepitelet i strupen. De vanligste symptomene er langvarig, økende heshet og svelgvansker. Den vanligste gruppen av kreftsvulster i strupen er plateepitelkarsinomer.

Faktaboks

Også kjent som
carcinoma laryngis, cancer laryngis

Utbredelse

Det er omkring hundre personer som diagnostiseres med strupekreft i Norge hvert år. Sykdommen er hyppigst i høyere aldersgrupper, og er cirka 6 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.

Årsaker

Tobakksrøyking er den viktigste årsaken hos de fleste som får strupekreft. I de tilfellene der svulstene oppstår over stemmebåndsnivå, er et høyt alkoholkonsum også en etablert risikofaktor.

Sykdomsutvikling

I Norge starter vanligvis sykdommen i selve stemmebåndene. I resten av tilfellene starter kreftutviklingen i de falske stemmebåndene eller i tilgrensende områder i de øvre delene av strupehodet. I land der alkoholkonsumet er høyere enn i Norge, oppstår en forholdsmessig større andel av strupekrefttilfellene i øvre del av strupehodet.

spredning

Ved spredning sprer kreftcellene seg vanligvis til lymfeknutene på halsen, sjeldnere til lungene og leveren. Så lenge svulsten er begrenset til stemmebåndene, er det liten fare for spredning, men når den har bredt seg til områder utenfor stemmebåndene eller oppstått i de falske stemmebåndene eller de øvre delene av strupehodet, er faren for tidlig spredning større.

Symptomer

Det første symptomet på strupekreft er som regel heshet. Hesheten øker ofte jevnt i styrke inntil stemmeløshet (afoni) inntrer. Heshet som varer lenger enn 3–4 uker hos voksne, er et faresignal, og pasienten bør undersøkes av lege. Svelgvansker er et symptom på at svulsten har bredt seg utenfor strupehodet.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved å undersøke strupen med endoskopisk teknikk (laryngoskopi). Man tar vevsprøve (biopsi) til mikroskopisk undersøkelse enten ved hjelp av fiberoptisk instrument i lokalbedøvelse eller ved mikrolaryngoskopi i narkose. Svulstens utbredning i strupehodet og eventuell spredning til lymfeknuter på halsen kartlegges ved hjelp av CT.

Behandling

Små svulster som er lokalisert til kun ett stemmebånd, kan behandles med kirurgi alene, som regel ved bruk av CO 2 -laser. Større svulster blir behandlet med stråleterapi alene. Dersom det er spredning til lymfeknuter på halsen, vil disse opereres bort. I svært langtkomne tilfeller behandler man pasienten med en kombinasjon av stråleterapi og kirurgi. Operasjonen består i å fjerne strupehodet (laryngektomi). Uten strupehodet må pasienten lære å snakke på kunstig måte.

Prognose

Pasienter med svulster som er lokalisert til stemmebåndene har en god prognose. Prognosen er bedre jo mindre svulsten er. Av pasienter med svulster lokalisert andre steder i strupen enn på stemmebåndene, vil om lag halvparten bli helbredet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg