Vegetarisk måltid. Av Photographee.eu/Shutterstock. Begrenset gjenbruk

vegetarianer

Diverse frukt og grønt

Frukt og grønt

Av maja7777.

Lisens:

En vegetarianer er en person som følger en diett som hovedsakelig består av matvarer fra planteriket, altså kornprodukter, grønnsaker, bønner, frukt og bær, poteter, nøtter og frø. Dietten utelukker kjøtt, men noen vil inkludere andre matvarer som har deres opprinnelse fra dyreverdenen, for eksempel en del melkeprodukter, egg og honning. Dette begrunnes gjerne med at de sistnevnte produktene ikke krever at dyret dør.

Faktaboks

Uttale: vegetariˈaner
Etymologi: av engelsk vegetable, ‘grønnsak’

En økende andel av befolkningen er opptatt av å redusere inntaket av kjøtt, særlig gjelder dette rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit). Tre av ti uttrykker interesse for vegetarmat i nyere kostholdsstudier. Kvinner, unge og folk bosatt i urbane strøk er mest interesserte i spisemønsteret. To av ti velger bevisst å ha kjøttfrie dager, for eksempel kjøttfri mandag.

Tre prosent av befolkningen betegner seg selv som vegetarianer. Andelen veganere (som ikke spiser noen dyreprodukter) er én prosent. Den vanligste begrunnelsen som oppgis er hensyn til egen helse. Deretter følger hensyn til miljø og klima, og dyrs rettigheter og velferd. Det er om lag én av ti vegetarianere som også velger bort klær, sko og lignende laget av for eksempel dun, ull eller skinn.

Vanligvis er det ikke tilstrekkelig å avstå fra å spise kjøtt for å kalles vegetarianer, for eksempel vil personer som av materielle eller økonomiske årsaker ikke har tilgang til kjøtt sjelden omtales som vegetarianere. Vegetarianisme innebærer at man har tatt et bevisst valg, eller at man følger et bestemt prinsipp i forhold til eget kosthold. Derfor er det ikke først og fremst handlingen i seg selv, altså det å ikke spise kjøtt, som ligger i begrepet vegetarianisme, men motivet; argumentene bak handlingen.

Typer

Det finnes ulike former for vegetarisk kosthold. Avhengig av hvilke matvarer vegetarianere supplerer sin plantekost med kalles de:

laktovegetarianer: supplerer med melkeprodukter
ovovegetarianer: supplerer med egg fra hønsefugler
pescetarianer: supplerer med fisk, sjømat og skalldyr
veganer: spiser utelukkende planteføde, og mange veganere søker dessuten å unngå animalske produkter på andre områder, for eksempel klær og sko.
fleksitarianer: har i hovedsak et plantebasert kosthold, men som likevel inkluderer noe fisk, kjøtt, egg og melk.

Stammene i ordene kan også kombineres, for eksempel er en lakto-ovo-vegetarianer en som spiser både egg og melkeprodukter.

Historikk

Vegetarianisme er et velkjent fenomen fra langt tilbake i historien innenfor mange sivilisasjoner, som India og Hellas. I Europa vokste det for eksempel fram en «helsekost»-bevegelse på 1800-tallet som tok helt, eller delvis avstand fra kjøtt. Antallet vegetarianere har økt i en rekke land.

Begrunnelser

Det finnes en rekke motiver eller argumenter for å være vegetarianer.

Det er vanlig å trekke et hovedskille mellom moralsk motivert vegetarianisme på den ene siden (dette omfatter også religiøst betinget vegetarianisme), og helsebasert vegetarianisme på den andre. De moralske motivene baserer seg i hovedsak på en oppfatning om at det er galt å spise kjøtt. Her kan man grovt sett skille mellom to typer moralsk vegetarianisme, avhengig av om argumentene er knyttet til hensynet til menneskets eller dyrenes velferd.

Stadig flere forbrukere gir uttrykk for at de ønsker å spise mindre kjøtt og meieriprodukter (i en undersøkelse av SIFO, 2020). Selv om helse var den viktigste motivasjonsfaktoren (71 prosent), var det også mange som begrunnet ønsket med hensyn til miljø/klima (36 prosent) og dyrevelferd/etikk (26 prosent).

Det var henholdsvis 25 prosent og 20 prosent som hadde endret kostholdet sitt de siste to-tre årene som en følge av betraktninger omkring miljø- og klima eller dyrevelferd. 51 prosent sa det samme som egen helse.

Argumenter fra menneskets velferd

Mange mener det moralsk sett er galt å spise intensivt produsert kjøtt, av hensyn til dagens og fremtidens ressurssituasjon og fordelingen av mat i verden.

Noen argumenterer for at det å drepe og la dyr lide gjør at vi skader oss selv, fordi vi rammer vår evne til empati. Det er altså ikke hensyn til dyrenes ve og vel som er hovedargumentet her, men den negative innvirkningen dårlige behandling av dyr har på menneskets psyke.

Argumenter fra dyrevelferd

Dyrenes velferd brukes også som utgangspunkt for moralsk vegetarianisme. Til grunn for dette motivet ligger tre prinsipper.

at dyr har moralske rettigheter.
at det er galt å drepe dyr for at vi skal få mat
at det er galt å spise kjøtt fordi dyrene blir påført lidelse underveis i produksjonsprosessen. Og fordi dyr kan lide – føle smerte – har de også interesser.

Filosofer som har gjort seg til talsmenn for disse argumentene er blant andre Peter Singer og Stephen Clark. Det finnes også flere teoretikere som er opptatt av at det å avstå fra å spise kjøtt ikke nødvendigvis er den eneste måten å redusere dyrs lidelser på. Det finnes flere drifts- og produksjonsformer som da påstås å ivareta dyrenes behov og velferd. Dette gjelder blant annet det tradisjonelle landbruket og flere alternative drifts- og produksjonsformer, for eksempel økologisk landbruk.

Religiøse årsaker

En godteripose med halal-merking. Vingummi kan lages med gelatin som kan ha hud, sener og bindevev fra svin i seg, og er derfor ikke strengt vegetarisk.

Vingummi med halalmerking

Av Like_the_Grand_Canyon/Flickr.

Lisens: CC BY NC 2.0

Ønsket om å avstå fra kjøtt kan også være religiøst begrunnet. Religiøse forbud kan (i tillegg til en rekke ulike matvarer) gjelde kjøtt generelt, eller de kan gjelde kjøtt fra bestemte dyr, bestemte deler av dyret, eller kjøtt fra dyr som ikke er slaktet rituelt, for eksempel kosher og halal. I Norge har også adventistene religiøse årsaker til sitt plantebaserte kosthold.

Smaksårsaker

Et annet motiv for å avstå fra kjøtt kan være at selve smaken av kjøtt vekker vemmelse eller at kjøttets konsistens vekker avsky. Dette kan knyttes spesifikt til fettet i kjøtt, enten at det smaker dårlig eller at fettets konsistens oppleves som frastøtende. Fett kan således av estetiske og smaksmessige grunner være en begrunnelse for vegetarianisme.

Argumenter fra miljø og klima

Et stadig mer framtredende argument for å utelate kjøtt fra kostholdet er den negative effekten kjøttproduksjon og -forbruk anses å ha på miljø og klima.

Helsemessige konsekvenser

Vegetarianere kan ha økt risiko for jernmangelanemi. Det er derfor viktig å spise jernrike og C-vitaminrike matvarer, som øker opptaket av ikke-hemjern i tarmen (se jern).

Det kan ikke utelukkes at omlegging til vegetarisk kosthold for enkelte kan ha gunstig virkning i forhold til forebygging av folkesykdommer og på allerede utviklede sykdommer, som for eksempel revmatisme. Det finnes likevel få holdepunkter for at en streng vegetarkost er å anbefale befolkningen generelt fremfor et variert kosthold som inneholder animalske matvarer i tillegg til et rikelig innslag av grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer, erter og bønner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

30. desember 2019 skrev Jan Sverre Knudsen

Kunne du skrive litt om hvor utbredt det er å være vegetarianer? I Norge og i andre land? Jeg tror mange lurer på det.

3. januar 2020 skrev Birger Svihus

Takk for en god kommentar. Jeg har lagt til noe om norske forhold, men har dessverre ikke kapasitet til en grundig undersøkelse av forholdene i andre land.

Med vennlig hilsen

Birger Svihus

20. januar skrev Kris-Erik Pedersen

Hei. Det står at noen vil inkludere gelatin da det ikke krever at dyret dør. Dette er feil da gelatin er laget av hud, sener og bindevev fra døde dyr. Dette er ikke vegetar og skal ikke være i dietten til en vegetarianer. Derfor er det nå f.eks. mye tydeligere merket hva slags godterier som har gelatin i seg og ikke i butikkene.

26. januar svarte Anne Eilertsen

Hei, det har du rett i! Vi retter opp i artikkelen. Takk for innspillet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Dietter

Erik Arnesen

Universitetet i Oslo