Vegetarianer, person som helt eller hovedsakelig lever av matvarer fra planteriket, dvs. kornprodukter, grønnsaker, bønner, frukt, bær, poteter, nøtter og frø. Noen er vegetarianere fordi de ikke har tilgang på animalske matvarer. Andre velger et vegetarisk kosthold av religiøse, filosofiske, etiske, moralske, økonomiske/ressursmessige eller helsemessige grunner.

Det finnes ulike former for vegetarisk kosthold. Man skiller mellom vegankost, laktovegetarisk kost og laktoovovegetarisk kost. I alle disse kostene utelates kjøtt, fugl og fisk. I en vegandiett utelater man i tillegg egg, melk og melkeprodukter. En laktovegetarisk kost inkluderer melk og melkeprodukter, mens en laktoovovegetarisk kost inkluderer egg i tillegg til melk og melkeprodukter.

Vegetarianere kan ha økt risiko for jernmangelanemi (se anemi). Det er derfor viktig å spise jernrike og C-vitaminrike matvarer, som øker opptaket av ikke-hemjern i tarmen (se jern). På en vegandiett kan innholdet av kobalamin (vitamin B12), som kun finnes i kjøtt, innmat og melkeprodukter, og D-vitamin bli for lavt. Siden melk og melkeprodukter ikke inngår, kan det også bli for lite av kalsium og riboflavin. Tilførselen av sink kan også bli lav på en vegankost, og kosten må settes sammen slik at proteinkvaliteten blir tilfredsstillende. Det er mulig for voksne å få til en fullverdig vegankost. Et laktovegetabilsk eller lakto-ovo-vegetabilsk kosthold er lettere å få til. For småbarn og ungdom kan det være vanskeligere å finne frem til en ren vegankost som gir de nødvendige næringsstoffene, og det trengs stor forståelse og innsikt for å gjennomføre dette.

Omlegging til vegetarisk kosthold kan ha gunstig virkning i forhold til forebygging av folkesykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer, og på allerede utviklede sykdommer, som f.eks. revmatisme. Det finnes likevel få holdepunkter for at en streng vegetarkost er å anbefale befolkningen generelt fremfor et variert kosthold med rikelig innslag av grove kornvarer, frukt, bær, linser, bønner og grønnsaker.

Ordet vegetarianer stammer fra 1850-årene, da kostlæren vegetarismen oppstod i Storbritannia. Vegetarismen går ut på at mennesket er skapt som planteeter og derfor bør leve av plantekost, og læren tar også i stor grad avstand fra bruk av rusmidler. Mange vegetarianere har valgt livsstilen sin av helsemessige grunner. En stor del er også vegetarianere av prinsipielle politiske eller filosofiske grunner, ofte ut fra en dyrevernstankegang som ser det som moralsk galt å drepe dyr for å spise dem, eller ut fra resursøkonomiske grunner.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.