Smakssans er en sans knyttet til egne spesialiserte sanseceller (smaksceller) og til nervefibre som leder informasjon fra smakscellene på tungen til bestemte områder i hjernen.
Sansecellene for smakssansen er kjemoreseptorer som finnes i små grupper på tungen (smaksløker). Mens luktecellene i nesens slimhinne er følsomme for molekyler i gassform, stimuleres smakscellene i tungens slimhinne av smaksstoffer oppløst i vann.
Smakscellene har tallrike, ytterst fine sansehår som til sammen danner en utløper som rager litt frem av poren. Endegrener av smaksnervefibrene danner synaptiske forbindelser med sansecellene i smaksløkene.
De nerveimpulsene som oppleves som smakspåvirkninger, utløses når de oppløste smaksstoffenes molekyler kommer i kontakt med reseptorene på smaksløkenes sansehår. Når reseptorene aktiveres, depolariseres smaksceller, og det frigjøres transmittersubstans som i sin tur aktiverer endegrener av de sensoriske nervefibrene som står i kontakt med smakscellene.
Disse sensoriske nervefibrene løper inn til hjernen gjennom sjuende, niende og tiende hjernenerve. På denne måten blir aktivering av smaksreseptorene og formidlingen av signalet til hjernen i prinsippet lik signalformidlingen for de andre sansekvalitetene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.