alternative dietter

I mellomkrigstiden blomstret den såkalte frisksportbevegelsen, der vegetarisk kosthold og naturlig livsstil stod i fokus. En av de mest kjente personlighetene i denne perioden var Are Waerland (1876–1955), som var en karismatisk folketaler. Over hele Europa ble det grunnlagt flere helseheimer og kurbad hvor mennesker i løpet av noen uker ble behandlet med faste og vegetarisk kosthold. Teorien var at maten skulle være så frisk og lite bearbeidet som mulig. Hovedingrediensene i kostholdet var frisk frukt, grønnsaker, rotfrukter, bær og rent vann. Ofte var kostholdet helt vegetarisk, altså uten kjøtt og fisk.

En bruker begrepet «vegankost» når dietten ikke inneholder noen produkter fra dyr. Laktoovovegetarianere spiser derimot egg og melkeprodukter.

I Norden har Tallmogården og Föllingegården i Sverige vært blant de mest kjente helseheimene, der en systematisk har registrert resultatene av diettbehandling ved ulike sykdommer og plager. I Norge var Tonsåsen rekreasjonshjem i Valdres kjent for kostbehandling av revmatiske lidelser.

I etterkrigstiden vokste det fram en rekke ulike dietter med spesifikke diettråd basert på en bestemt teori omkring sykdom og helse. Disse diettene er spesielt beregnet på behandling av sykdom. Noen eksempler er Gersondietten, makrobiotisk kosthold, syrebasediett, Julia Vøldans kost, Feingold-diett, Candida-diett, hypoglykemidiett og blodtypediett. Effekten av diettene kan ikke dokumenteres vitenskapelig.

De ulike kostrådene er ofte forskjellige, og noen av diettene er svært vanskelige å gjennomføre. Som dokumentasjon brukes ofte vellykkede enkeltpasienter. Gode undersøkelser er i hovedsak mangelvare. Unntakene er undersøkelser av diettbehandling ved blant annet allergier, aterosklerose og revmatisme. Her finnes det undersøkelser som tyder på at kosthold også kan ha en plass i sykdomsbehandling.

Undersøkelser har vist at befolkningsgrupper som lever helt eller delvis vegetarisk, har mindre sykelighet enn befolkningen for øvrig. Vegetarianere har mindre sykelighet når det gjelder hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og tarmlidelser. Forekomsten av flere krefttyper er også lavere hos vegetarianere. Enkelte dietter inneholder lite vitamin B ₁₂ og vitamin D.

Det er rapportert om tilfeller av mangelsykdommer som rakitt, særlig hos barn i vekst.

Epidemiologiske data viser at et kosthold som består av mye frukt og grønnsaker, gir helsegevinst. Vitamintilskudd har ikke vist tilsvarende helsegevinst i kontrollerte studier. Helsemyndighetene anbefaler fem enheter frukt og grønt daglig.

Kostholdsråd er en viktig del av behandling av livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, ulike tarmlidelser og forhøyet kolesterol.

• helsekost
• diett
• kunnskapsbasert medisin