Alternative dietter, diettbehandling av sykdom, som har vært en viktig del av alternativ medisin. Denne formen for behandling har røtter tilbake til forrige århundre. Pioner på området er bl.a. Sebastian Kneipp (1821–97) fra Tyskland. Hovedteorien har vært at mange sykdommer skyldes unaturlig levesett, hvor usunt kosthold er en av de viktigste faktorene.

I mellomkrigstiden blomstret den såkalte frisksportbevegelsen, der vegetarisk kosthold og naturlig livsstil stod i fokus. En av de mest kjente personlighetene i denne perioden var Are Waerland (1876–1955), som var en karismatisk folketaler. Over hele Europa ble det grunnlagt flere helseheimer og kurbad hvor mennesker i løpet av noen uker ble behandlet med faste og vegetarisk kosthold. Teorien var at maten skulle være så frisk og lite bearbeidet som mulig. Hovedingrediensene i kostholdet var frisk frukt, grønnsaker, rotfrukter, bær og rent vann. Ofte var kostholdet helt vegetarisk, dvs. uten kjøtt og fisk.

En bruker begrepet «vegankost» når dietten ikke inneholder noen form for animalske produkter. Laktoovovegetarianere, derimot, spiser egg og melkeprodukter.

I Norden har Tallmogården og Föllingegården i Sverige vært blant de mest kjente helseheimene, der en systematisk har registrert resultatene av diettbehandling ved ulike sykdommer og plager. I Norge har vi Tonsåsen rekreasjonshjem i Valdres, som bl.a. har lang erfaring i kostbehandling av revmatiske lidelser.

I etterkrigstiden har det vokst frem en rekke ulike dietter med spesifikke diettråd som er basert på en bestemt teori omkring sykdom og helse. Disse diettene er spesielt beregnet på behandling av sykdom. Noen eksempler er Gersondietten, makrobiotisk kosthold, syrebasediett, Julia Vøldans kost, Feingold-diett, Candida-diett, hypoglykemidiett og blodtypediett. Effekten av diettene kan ikke dokumenteres vitenskapelig.

De ulike kostrådene er ofte forskjellige, og noen av diettene er svært vanskelige å gjennomføre. Som dokumentasjon brukes ofte vellykkede enkeltpasienter. Gode undersøkelser er i hovedsak mangelvare. Unntakene er undersøkelser av diettbehandling ved bl.a. allergier, åreforkalkning og revmatisme. Her finnes det undersøkelser fra de senere årene som tyder på at kosthold også kan ha en plass i sykdomsbehandling.

Mange helsearbeidere både i det etablerte helsevesen og innen den alternativ medisinen bruker kostråd som en del av sin praksis. Kostråd er en integrert del av medisinske systemer som f.eks. antroposofisk og ayurvedisk medisin.

Undersøkelser har vist at befolkningsgrupper som lever helt eller delvis vegetarisk, har mindre sykelighet enn befolkningen for øvrig. Vegetarianere har mindre sykelighet når det gjelder hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og tarmlidelser. Forekomsten av flere krefttyper er også lavere hos vegetarianere. Enkelte dietter inneholder lite vitamin B12 og vitamin D. Det er rapportert om tilfeller av mangelsykdommer som rakitt, særlig hos barn i vekst.

Epidemiologiske data viser at et kosthold som består av mye frukt og grønnsaker, gir helsegevinst. Vitamintilskudd har ikke vist tilsvarende helseffekt i kontrollerte studier. Derfor anbefaler helsemyndighetene at vi øker inntaket av frukt og grønt til fem enheter daglig. Samtidig brukes diettråd stadig oftere som tillegg til medisinsk behandling av f.eks. diabetes, høyt blodtrykk, ulike tarmlidelser og forhøyet kolestrol.

En kan dermed si at det er en viss tilnærming mellom kostanbefalingene i moderne medisin og alternativ medisin. En hovedforskjell er fortsatt at en innen etablert medisin mener en kan oppnå de samme helsegevinstene uten helt å utelate animalske produkter.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.