Transversalt T2-vektet MR-bilde av venstre kne. Bakers cyste kan ses som en hvit, væskefylt utposning av leddhinnen på innsiden av knehasen.

Bakers cyste av Demange MK/Rev Bras Ortop (2015). CC BY-NC-ND 4.0

Bakers cyste er en væskefylt utposning av leddhinnen i bakre del av kneleddet, kjennetegnet av en abnormal væskeansamling i en av knehasens slimposer. Hos voksne er slimposen vanligvis direkte forbundet med kneleddet, og utvides som følge av skade eller sykdom i kneet. Bakers cyste medfører vanligvis få eller ingen symptomer, men tilstanden er den vanligste årsaken til hevelse i knehasen (fossa poplitea).

Selv om tilstanden i seg selv er ufarlig, kan den medføre plager og i sjeldne tilfeller komplikasjoner dersom den sprekker eller komprimerer omliggende strukturer. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av klinisk undersøkelse, eller oppdages tilfeldig på bildediagnostiske undersøkelser utført av andre årsaker. Bakers cyste krever vanligvis ingen behandling med mindre den medfører store plager eller komprimerer viktige omliggende strukturer.

Hos voksne er Bakers cyster vanligvis assosiert med sykdom eller skade som medfører økt mengde væske i kneleddet. Den vanligste underliggende årsaken er meniskskade (meniskruptur), etterfulgt av slitasjegikt i kneleddet (kneleddsartrose) og betennelse i kneleddet (kneleddsartritt).

Hos mange kommuniserer kneleddet i utgangspunktet med en slimpose i knehasen. Denne ligger mellom det innerste hodet av den tohodede muskelen på baksiden av benet (caput mediale musculi gastrocnemii) og den innerste av hamstringsmusklene (musculus semimembranosus). Kanalen mellom leddhulen og slimposen fungerer som en enveisventil ved at væske kan forflytte seg fra leddhulen til slimposen, men ikke i motsatt retning. Når kneet strekkes ut (ekstenderes), lukkes klaffen; tilsvarende åpnes klaffen når kneet bøyes (flekteres). Trykket i kneleddet varierer også med stillingen i leddet, og bidrar til fylling av slimposen når kneleddet er bøyd.

Når væske fra kneleddet hoper seg opp i slimposen, kan den kjennes som en væskefylt hevelse medialt i knehasen.

Fordi sykdommer i kneleddet ofte medfører økt mengde leddvæske, har det blitt foreslått at Bakers cyste kan ha beskyttende effekt på kneleddet ved å fungere som en trykkbuffer som reduserer trykket i leddet. Denne hypotesen støttes av at cystens størrelse ofte korrelerer med væskemengden i kneleddet.

Bakers cyster hos voksne er i virkeligheten ikke cyster, ettersom en cyste definisjonsmessig representerer et fullstendig lukket, væskefylt hulrom. Bakers cyste kan best beskrives som en «trykkdivertikkel» forårsaket av en utposning av leddhinnen som kommuniserer med bakre del av kneleddet.

Til forskjell fra Bakers cyster hos voksne er Bakers cyster hos barn vanligvis ikke assosiert med sykdom eller skade i kneleddet, og krever sjelden oppfølging eller behandling. Hos barn er disse vanligvis forårsaket av væskeansamling i knehasens slimpose uten at det foreligger direkte kommunikasjon med kneleddet.

Hvorvidt en Bakers cyste medfører symptomer, avhenger av utposningens størrelse, underliggende årsak og eventuelle komplikasjoner.

Små Bakers cyster gir vanligvis få eller ingen symptomer. Symptomatiske Bakers cyster gir vanligvis symptomer i form av hevelse i knehasen, stivhet i kneleddet og ubehag eller smerter i knehasen. Symptomene forverres ofte ved fysisk aktivitet og når kneleddet strekkes ut. Dersom utposningen er assosiert med sykdom eller skade i kneleddet, er symptomene fortrinnsvis knyttet til den underliggende tilstanden.

Bakers cyste kan i sjeldne tilfeller medføre komplikasjoner dersom utposningen vokser, sprekker eller spalter (dissekerer) omliggende vev. Symptomene på slike komplikasjoner avhenger av hvilke strukturer som komprimeres. En sprukken (rumpert) Bakers cyste medfører vanligvis plutselige smerter og hevelse i knehasen og nedover i leggen. I ytterst sjeldne tilfeller kan det forekomme avklemming av store blodårer, nerver eller muskellosjer i leggen.

Symptomatiske Bakers cyster diagnostiseres vanligvis basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Hevelsen er typisk lokalisert på innsiden (medialsiden) av knehasen, og kjennes som en fast, avrundet hevelse når kneleddet er utstrakt fordi den komprimeres av de omliggende musklene. Når kneleddet bøyes cirka 45°, kjennes hevelsen mindre og bløtere på grunn av avtagende kompresjon på utposningen. Denne stillingsavhengige trykkvariasjonen i hevelsen kalles Foucher's sign, og regnes som typisk for Bakers cyste.

Bildediagnostiske undersøkelser som ultralyd og magnetisk resonanstomografi (MR) er sjelden nødvendig, og brukes hovedsakelig ved usikkerhet om diagnosen og ved mistanke om andre sykdomsprosesser som forårsaker hevelse i knehasen eller symptomer fra leggen. Røntgenundersøkelse av kneleddet gir sjelden informasjon om selve cysten, men kan benyttes for å påvise underliggende årsaker, eksempelvis kneleddsartrose. Fordi Bakers cyster vanligvis er små og asymptomatiske, påvises tilstanden ofte tilfeldig på bildediagnostiske undersøkelser utført av andre årsaker.

Asymptomatiske Bakers cyster som påvises tilfeldig krever ingen behandling. Symptomatiske cyster krever sjelden behandling i seg selv, istedenfor rettes behandlingen hovedsakelig mot den underliggende tilstanden. Tapping (aspirasjon) av utposningen og injeksjon av glukokortikoider i kneleddet kan virke symptomlindrende, men har vanligvis kun midlertidig effekt. Operasjon kan i sjeldne tilfeller være aktuelt ved store og plagsomme cyster som ikke lar seg behandle på andre måter. En sprukken Bakers cyste behandles med å heve benet, anlegge komprimerende støttebandasje, samt smertestillende legemidler ved behov.

Eponymet Bakers cyste stammer fra den britiske kirurgen William Morrant Baker (1839–1896), som beskrev tilstanden i 1877. Tilstanden ble imidlertid først beskrevet av den irske kirurgen Robert Adams (1791–1875) allerede i 1840.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.