Alvorlig artrose i ett kneledd. Røntgenbildet viser lav leddspalte og osteofytter.

Kneleddsartrose er en degenerativ sykdom som rammer brusken og beinsubstansen i kneleddet. Det er en av de vanligste leddsykdommene og rammer de fleste etter 60-årsalder.

Faktaboks

Også kjent som

gonartrose, kneartrose

Forekomst

Kneleddsartrose er en av de vanligste formene for artrose. De fleste rammes etter 60-årsalder. Sykdommen kan begynne tidligere ved kjente risikofaktorer. Kvinner er mer utsatt enn menn.

Årsaker

Kneleddsartrose kan ha flere kjente årsaker (sekundær artrose), eller være uten en kjent årsak (primær artrose). Primær kneleddsartrose skyldes genetiske disposisjoner og ukjente faktorer. Sekundær artrose kan oppstå etter tidligere skader, leddinfeksjoner, overbelastning over tid og ved overvekt. Kalkavleiringer i brusken (kondrokalsinose) er også forbundet med kneleddsartrose. En kombinasjon av disse faktorene er trolig viktig.

Symptomer

Typiske symptomer inkluderer:

  • knesmerte
  • stivhet
  • reduserte bevegelsesutslag
  • gangvansker
  • startvansker etter hvile, uheldig sittestilling og om morgenen
  • smerter ved fysisk belastning (lindres i hvile)
  • knirke- eller gnidningslyder (krepitasjoner) ved bevegelse

Symptomene varier fra person til person. Ved primær artrose rammes ofte begge knær.

Symptomene kan røpe hvilke leddområder som angripes. Ved smerte foran i leddet kan kneskålen (patella) være rammet (patellofemoral artrose). Symptomer fra innsiden av kneet kan skyldes artrose der (medial artrose), noe som etter hvert kan medføre hjulbeinthet. Redusert balanse kan skyldes instabilitet i kneet og svak muskulatur. Kneet kan ved belastning bli irritert med betennelsestegn som hevelse og litt økt varme i huden over leddet.

Undersøkelser

Ved legeundersøkelse kan kneleddet være ustabilt, ha feilstillinger, redusert bevegelse og krepitasjoner. Røntgenbilder kan vise lav leddspalte, beinvevsutvekster (osteofytter) og små hulrom (cyster) nær leddet. Leddspalten er det tilsynelatende tomme rommet mellom lårbeinet og tibia. Begge endene er kledd med brusk, noe som ikke vises på røntgen. Hvis leddspalten er lav, tyder det på at brusken har blitt redusert. MR-undersøkelse kan vise tidlige forandringer.

Blodprøver viser ingen spesielle utslag.

Behandling

Målet med behandling av kneleddsartrose er å redusere smerte, instabilitet, forbedre den fysiske funksjonen og dermed øke livskvaliteten. Behandlingen tilpasses den enkeltes symptomer, alvorlighetsgrad og individuelle behov.

Generelle råd inkluderer å unngå aktiviteter som forårsaker smerte eller overbelaster leddet. Man bør trene for å styrke muskulaturen. En fysioterapeut hjelpe til med å finne øvelser. Ved overvekt er vektreduksjon viktig for å redusere belastningen på kneleddet. Ergoterapeutiske tiltak kan være støttebandasjer, stokk, krykker eller andre nyttige hjelpemidler.

Legemidler som NSAIDs og paracetamol brukes mot smerte.

Ved væskedannelse i leddet (hydrops) kan lege vurdere tapping av leddvæske og injeksjon med kortison for å lindre symptomene.

Kirurgi

Kirurgiske inngrep kan være aktuelle for personer med alvorlig kneleddsartrose som gir smerter, feilstillinger eller nedsatt funksjonsevne. Beslutningen om å operere tas i samråd med ortoped etter nøye vurdering av individuelle faktorer, som alder, generell helsetilstand, aktivitetsnivå og tidligere operasjoner og eventuelle komplikasjoner.

Typer kirurgiske inngrep ved kneleddsartrose inkluderer:

  • Korrigerende operasjoner: Målet er å rette feilstillinger i kneleddet, for eksempel hjulbeinthet. Dette kan involvere fjerning av beinvev eller omstrukturering av knokkel for å gjenopprette normal akse i kneleddet. Korrigerende operasjoner er vanligvis ikke en langsiktig løsning for bruskskade.
  • Innsetting av kneprotese: Et kunstig kneledd (kneprotese) erstatter det skadede brusk- og benvevet i kneleddet. Protesen lages av medisinsk metall og slitesterk plast, og kan gi god smertelindring og økt bevegelighet. Beslutningen om å få kneprotese tas i samråd med ortoped etter grundig vurdering av fordeler og ulemper. Inngrepet kan være et godt alternativ for å lindre smerter, forbedre gangfunksjonen og dermed øke livskvaliteten. I Norge opereres det inn et økende antall kneproteser, rundt 7000 per år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg