leddinfeksjon

Leddinfeksjon, leddbetennelse som er forårsaket av bakterier, f.eks. stafylokokker eller streptokokker (kalles også bakteriell eller septisk artritt). Bakteriene kan komme inn i leddhulen ved spredning med blodet eller på grunn av en ytre skade inntil leddhulen.

Leddinfeksjon var tidligere en hyppig komplikasjon ved gonoré og tuberkulose, men sees nå sjelden.

Symptomene som kan begynne meget plutselig, kan være smerter og rød og varm hud over det angrepne leddet, hevelse og bevegelsesinnskrenkning, samt feber og ofte en sterk sykdomsfølelse.

Diagnosen stilles ved mikroskopisk påvisning av bakterier i leddvæsken og ved bakteriedyrking fra en prøve av leddvæsken som tas ut ved punksjon av leddet. Leddvæsken er da blakket og ligner puss. Det er også viktig å dyrke blodet (blodkulturer), urin og eventuelt puss fra åpne sår, samt fra andre mulige infeksjoner som pågår, for eksempel i luftveiene. Hvis leddinfeksjonen forblir ubehandlet, kan det komme store ødeleggelser av leddet som også kan påvises røntgenologisk.

Leddinfeksjon behandles med antibiotika. Eksudat (betennelsesvæske) fjernes ved punksjon av leddet, og samtidig kan man eventuelt innføre antibiotika direkte i leddhulen. Det kan bli nødvendig med kirurgiske inngrep for å skaffe infeksjonen avløp. I noen tilfeller legges et rør (dren) fra leddhulen til overflaten. Pusset vil kunne renne ut, og man vil kunne ha en kontinuerlig gjennomskylling og eventuelt spyle leddhulen med antibiotika. I noen tilfeller kan ben som grenser inn mot leddet, bli infisert, og det oppstår osteomyelitt (benmargsbetennelse).