Goodpastures syndrom

Goodpastures syndrom er et meget sjelden klinisk syndrom som er karakterisert av en glomerulonefritt med rask utvikling til nyresvikt. Omtrent to tredjedeler av pasientene vil ha en samtidig lungeblødning, og dette syndromet ble første gang beskrevet i 1919 av den amerikanske patologen Ernest Goodpasture (1886–1960).

Goodpastures syndrom er en immunologisk betinget sykdom som skyldes at pasientene utvikler et antistoff mot basalmembranen i glomerulus (anti-GBM) og mot lungevev. Når antistoffene binder seg til vevet oppstår en betennelsesreaksjon. Diagnosen stilles på grunnlag av påvisning av anti-GBM i plamsa, funn i blodprøver og urin, forenlig med en alvorlig glomerulonefritt og eventuelt påvisning av lungefortetninger på røntgenbilde av lungene. Behandlingen består blant annet av steroider, immundempende midler og plasmaferese.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg