Glomerulonefritt, betennelse i nyrens karnøster (glomeruli). Glomerulonefritt forekommer både akutt, subakutt og kronisk. Den akutte formen kan blant annet sees etter forutgående infeksjon, for eksempel streptokokkinfeksjon.

Betennelsen utløses av immunologiske mekanismer, hvor antigen-antistoff-komplekser slår seg ned i karnøstet og derved bidrar til vevsskade. Akutt glomerulonefritt kan også skyldes sirkulerende antistoffer mot bestanddeler i nyrenes karnøster.

Glomerulonefritt er karakterisert av funn i urinen: proteinuri, hematuri og sylindere. Ofte påvises urinfunn tilfeldig f.eks. ved helsekontroll av annen årsak. Kan gi høyt blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon. Diagnosen sikres ved nyrebiopsi. Den forteller noe om årsak, omfang og prognose. En spesiell type glomerulonefritt kan utvikle seg raskt og lede til behandlingstrengende nyresvikt i løpet av uker til måneder (se Goodpastures syndrom, granulomatose med polyangiitt). Glomerulonefritter kan være forbundet med systemisk sykdom karakterisert av betennelsesforandringer i små kar (se Henoch-Schönleins purpura, granulomatose med polyangiitt), eller til andre immunologiske sykdommer som lupus (se systemisk lupus erythematosus). Selv om kronisk glomerulonefritt hos de fleste ikke fører til behandlingskrevende kronisk nyresvikt, kan i prinsippet alle typer føre til behov for nyrestøttende behandling som dialyse eller transplantasjon. Dette er avhengig av hvor utbredt arrforandringene er i nyrene. Glomerulonefritt er grunnlidelsen hos 15–20 % som trenger dialyse og transplantasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.