Hodgkins sykdom, også kalt Hodgkins lymfom eller lymfogranulomatose, spesifikk form for lymfekreft. Symptomene er fast hevelse av lymfeknutene og for noen feber og blodmangel (anemi), så man føler seg slapp og uopplagt.

Det ble registrert 134 nye tilfeller av Hodgkins sykdom i Norge i 2014, med størst hyppighet i aldergruppene 10–30 og over 60 år.

Karakteristisk for Hodgkins sykdom er Reed-Sternberg-celler, store kreftceller med multiple kjerner, omgitt av betydelig betennelsesreaksjon. Kreftcellene stammer fra B-lymfocytter. Ganske få slike celler utløser en kraftig reaksjon i lymfeknutene omkring kreftcellene.

Det mikroskopiske bildet varierer meget, og danner grunnlag for histopatologisk inndeling i fire undergrupper. 

Man regner med at infeksjon med Epstein-Barr-virus er en av årsakene til Hodgkins sykdom, men pasienter med denne sykdommen er ikke smitteførende for andre.

Symptomer er oftest tilvekst av forstørrede, uømme lymfeknuter på hals og/eller i armhule. På varierende tidspunkt i forløpet kan pasienten utvikle allmennsymptomer som kronisk feber, vekttap (mer enn 10 % av kroppsvekten) eller uttalt nattesvette. Plagsom generell kløe sees en sjelden gang. Ofte foreligger svært forstørrede lymfeknuter i brystskilleveggen (mediastinum). Det kan også være spredning til milt, lever, lunge eller benmarg.

Diagnosen stilles ved vevsprøve (biopsi) fra affisert organ.

Behandlingen avhenger av sykdomsutbredelse, histologisk type og om det foreligger allmennsymptomer.

Ved lokalisert sykdom uten allmennsymptomer gis vanligvis strålebehandling mot affiserte og de tilgrensede lymfeknuteregioner. Tendensen går nå i retning av å gi relativt kortvarig cellegiftbehandling, etterfulgt av begrenset stråleterapi også i tidlige stadier. Ved mer utbredt sykdom er cellegiftbehandling viktigst, ofte etterfulgt av strålebehandling mot de mest affiserte områder. Også pasienter med svært utbredt Hodgkins sykdom kan helbredes.

Prognosen er god, særlig hos yngre pasienter. De fleste pasienter med Hodgkins sykdom (60–80 %) helbredes. Andre lever i årevis ved livsforlengende og lindrende kjemoterapi og strålebehandling.

Prognosen er avhengig av pasientens alder, sykdomsutbredelse, histopatologisk type og allmennsymptomer.

Sykdommen er oppkalt etter Thomas Hodgkin (1798–1866), en britisk lege som beskrev seks tilfeller i 1832, hvorav to senere viste seg ikke å være Hodgkins sykdom. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.