Epstein-Barr virus (EBV) tilhører slekten Lymphocryptovirus av herpesvirusene. Viruset er årsak til smittsom mononukleose («kyssesyke») og assosieres med enkelte kreftformer.

Faktaboks

Uttale

'eppstein-b'arr

Etymologi

Navnet er etter den britiske patologen og virologen Michael Anthony Epstein (1921-2024) og den britiske virologen Yvonne Margaret Barr (1932–2016).

Også kjent som

EBV, humant herpesvirus 4 (HHV-4)

Epstein-Barr-viruset ble oppdaget i 1964 i B-cellelinjer fra Burkitts lymfom hos afrikanske pasienter. Det finnes over hele verden; cirka 95 prosent av alle voksne har antistoffer mot EBV. Virusgenomet, et lineært dobbelttrådet DNA, har en lengde på cirka 172–180 basepar. Det er morfologisk veldig likt de andre herpesvirusene, men immunologisk er det ingen sammenheng.

Virusformering skjer i epitelceller i svelget og tungekanten. Etter den primære infeksjonen blir viruset værende i kroppen. Det skilles ut i spytt gjennom hele livet og overføres oralt ved nærkontakt.

Kyssesyke

EBV er årsaken til infeksiøs mononukleose, «kyssesyke», med sår hals, feber og hovne lymfeknuter. Den primære infeksjonen er vanligvis usynlig når den oppstår i tidlige barneår. Ved primærinfeksjon i senere barndom eller i ungdomsårene og tidlig voksen alder øker antall kliniske tilfeller og alvorlighetsgraden av forløpet med alderen.

Kyssesyke er en svært vanlig sykdom, som har et mildt og ufarlig forløp hos de aller fleste. Vanlige symptomer og tegn ved kyssesyke er snue, halsbetennelse og forstørrelse av lymfeknuter. Forstørrelse av milten og leverbetennelse kan også forekomme.

Ved kyssesyke skjer en betydelig økt celledeling av B-celler og blodprøvefunn kan overfladisk sett ligne hva man ser ved akutt leukemi.

Immunapparatet slår vanligvis ned denne celledelingen ved at T-cellene dreper de infiserte cellene. Hos en del individer gjenstår likevel en kronisk, lavgradig virusinfeksjon i epitelceller og lymfocytter omkring svelget.

Økt celledeling og kreftutvikling

Epstein-Barr-viruset er også assosiert med noen typer kreftformer hos mennesket.

Den etiologiske rollen til EBV i kreftutvikling er fortsatt uklar; viruset antas imidlertid å representere en av flere faktorer i den multifaktorielle prosessen med tumorgenese. Tumorassosiasjon kobles til EBVs evne til å transformere infiserte B-lymfocytter til permanent voksende celler. Tumorpasientene viser høye antistofftitere mot EBV-antigener; i tillegg inneholder tumorcellene EBV-DNA og uttrykker det EBV-spesifikke kjerneantigenet EBNA.

Epstein-Barr-virusinfiserte celler viser økt celletilvekst og er dessuten disponert for aktivering av et onkogen (translokasjon av genet c-myc). Dette gir over tid økt risiko for utvikling av spesielle kreftformer.

Ingen av disse kreftformene regnes dog som smittsomme i seg selv. Det dreier seg om en relativt sett sjelden kreftutvikling som senfølge av et virus nesten alle mennesker infiseres av, og som de fleste utvikler livslang immunitet mot.

Risikoen for kreftutvikling med Epstein-Barr-virus som én av flere utløsende faktorer øker ved svekkelse eller overbelastning av immunforsvaret, som ved hiv-infeksjon, kronisk malaria i barneårene, eller ved kraftig og langvarig immundempende behandling.

Aktuelle kreftformer er blant annet Burkitts lymfom, en meget hissig lymfekreftsykdom som særlig utvikles hos kronisk malariasyke barn i Afrika, men er sjelden i Norge. Kronisk Epstein-Barr-virusinfeksjon synes videre å gi opphav til såkalt anaplastisk nasofaryngealt karsinom, et hurtigvoksende karsinom i nese- og svelgområdet. Denne kreftformen er hyppig i Asia, men sjelden i Norge. Man regner også at Hodgkins sykdom ofte er utviklet fra lymfocytter på grunn av langvarig Epstein-Barr-virusstimulert økt celledeling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg