kreftform som utgår fra endotelceller i blod- eller lymfeårer. Endotelet er de cellene som kler innsiden av disse årene. Sykdommen sees ofte hos personer med et svekket immunsystem. Kaposis sarkom har navn etter den østerrikske hudlegen Moritz Kaposi (1837–1902).

Pasienter med aids har 40 000 ganger økt risiko for å utvikle Kaposis sarkom, og forløpet er særlig hissig hos pasienter med hiv-infeksjon. Kaposis sarkom opptrer også som komplikasjon til immunsuppressiv behandling hos organtransplanterte.

I Norge opptrer det hvert år ca. 10 nye tilfeller av Kaposis sarkom hos eldre personer som ikke er hiv-infiserte eller organtransplanterte (såkalt klassisk Kaposis sarkom).

Kaposis sarkom utløses sannsynligvis av et herpesvirus, som normalt holdes i sjakk av immunsystemet.

Klassiske Kaposis sarkomer ytrer seg vanligvis som flere blårøde knuter i huden på føtter og hender hos eldre. Størrelsen på og utbredelsen av knutene varierer over tid, og spontan bedring sees ganske ofte hos ellers friske eldre pasienter med Kaposis sarkom. Over tid sprer knutene seg ofte mer sentralt mot kroppen, og svulstene kan bli store, sammenflytende, smertefulle og etter hvert gi åpne og blødende sår.

Hos personer med et svekket immunsystem, for eksempel aids-pasienter, er forløpet av Kaposis sarkom hurtigere og mer plagsomt, med store knuter og etter hvert sårdannelse i huden mange steder på kroppen og i ansiktet, slimhinner, lymfeknuter, lunger og andre indre organer.

Pasienter med et slikt sykdomsforløp kan dø av på grunn av skade på indre organer. Kaposis sarkom er medvirkende dødsårsak hos inntil 30 % av aids-pasienter i USA, men sjeldnere i Norge og Europa for øvrig. De kosmetiske, psykologiske og smertefulle konsekvensene reduserer dessuten livskvaliteten betydelig hos de hiv-infiserte som utvikler Kaposis sarkom.

Hos pasienter med Kaposis sarkom som behandles med immunsuppressiva etter organtransplantasjon kan forløpet av sykdommen variere. Noen har et relativt fredelig, klassisk sykdomsforløp, men andre kan få en aggressiv sykdom som ligner den man ser hos aids-pasienter.

Hvis funksjonen av immunsystemet kan forbedres, for eksempel ved at man reduserer graden av immunsuppresjon hos transplanterte eller ved vellykket hiv-behandling, vil ofte svulstene minske eller forsvinne helt.

Interferon gir bedring av Kaposis sarkom hos 25–50 % av pasientene, men bivirkningene kan være like plagsomme som ved cellegiftbehandling.

Kaposis sarkom er ofte følsom for cellegift, men en slik behandling kan være risikabel og vanskelig hos immunsvekkede og eldre pasienter.

Strålebehandling gir bra lokal kontroll, særlig ved den klassiske formen av Kaposis sarkom.

Prognosen ved Kaposis sarkom avhenger av den underliggende årsaken.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.