Yersinia enterocolitica

Y. enterocolitica har i de senere årene vist seg å være en av de vanligste årsakene til tarminfeksjon, og sykdom forårsaket av denne bakterien har vært kjent i Norge siden 1960-årene. Den ser ut til å opptre med stigende hyppighet, noe som imidlertid kan skyldes at den kan være så vanskelig å dyrke at man tidligere ikke har vært oppmerksom på dens tilstedeværelse. Den finnes hos mange dyrearter, blant annet ku, hund og katt.

Mennesker smittes først og fremst ved inntak av infiserte matvarer, som kjøtt, særlig svinekjøtt, og meieriprodukter. Smitte mellom mennesker forekommer også. Både dyr og mennesker kan skille ut bakteriene med avføring i månedsvis etter at sykdommen er over. Inkubasjonstiden er tre til fem dager.

Når Y. enterocolitica har kommet inni tarmen til mennesker, skiller bakterien ut en type giftstoff kalt enterotoksin. Enterotoksinet fører til betennelse i slimhinnen i tarmen og gir symptomer som oppkast og diaré. I tillegg har Y. enterocolitica et giftstoff kalt endotoksin i celleveggen. Når bakterien dør og går i oppløsning, frigjøres endotoksinet og kan forårsake ulike sykdomssymptomer. Bakterien skiller også ut flere proteiner, kalt Yop-proteiner, som er viktige for bakteriens overlevelse. Yop er forkortelse for Yersinia outer proteins på engelsk. Yop-proteinene lager hull i cellene i tarmen for å komme inn i cytosolen i cellen, hvor de bidrar til å undertrykke immunresponsen og forstyrre signalveier i tarmcellene. De hemmer også fagocytose, som er cellens evne til å fange og fordøye partikler.

Sykdomsbildet er variert, og sykdommen forløper ulikt i forskjellige aldersgrupper. Bakteriene angriper særlig lymfevevet nederst i tynntarmen. Et dominerende symptom er derfor smerter nede i høyre del av mageregionen, og infeksjonen feildiagnostiseres ofte som blindtarmbetennelse.

Hos mindre barn opptrer sykdommen som oftest som ukomplisert tarmbetennelse med diaré, som kan være blodig. Temperaturen stiger til 38–39 °C. Barnet får kolikkaktige magesmerter, og i noen tilfeller kaster det opp. Sykdommen varer fra få dager til et par uker. Det er ikke påvist at behandling med antibiotika har noen virkning.

Hos større barn og voksne er kolikksmerter det viktigste symptomet. Lettere diaré er også vanlig. Mange av disse pasientene (10–30 prosent i noen undersøkelser) får leddsmerter, som angriper et par ledd om gangen (knær, ankler, tær, fingrer og håndledd), og erythema nodosum (knuterosen; ømme, røde knuter på armer og ben). Disse symptomene som skyldes overfølsomhetsreaksjoner (type IV-reaksjon), kan melde seg fra få dager til en måned etter sykdomsutbruddet, og kan vare i mange måneder. Blant andre lidelser av allergisk (autoimmun) karakter som kan følge med en yersiniainfeksjon, er sarkoidose, regnbuehinnebetennelse, glomerulonefritt (en form for nyrebetennelse) og Reiters sykdom. Reaksjonene opptrer hyppigst og med størst styrke hos mennesker med HLA-vevstypen B27.

Artritt (leddbetennelse) er en relativt vanlig komplikasjon til infeksjon med Y. enterocolitica, og denne komplikasjonen (som gjerne betegnes postinfeksiøs artritt) forekommer også hyppigst hos personer med spesielle HLA-vevstyper. Leddplagene kan være langvarige.

Y. enterocolitica-infeksjoner er som oftest selvbegrensende, og effekten av antibiotika på forløpet er ikke klarlagt. Bakterien er vanligvis følsom for aminoglykosider, tetrasykliner og kloramfenikol.

I Norge blir det årlig meldt om lag 200 tilfeller av yersiniainfeksjon, som derfor rangerer som nummer fire blant årsakene til bakterielle tarminfeksjoner, etter infeksjoner med Campylobakter, Salmonella og E. coli. De aller fleste er smittet i Norge, og yersiniainfeksjon er derfor ikke i særlig grad noen turistsykdom.