Yersinia pestis er en bakterie som forårsaker pest hos dyr og mennesker. Den var årsaken til svartedauden, som utryddet omkring en fjerdedel av befolkningen i Europa i årene 1346–1350.
Yersinia pestis
Sykdomsfremkallene bakteriestammer
Smitte
Y. pestis er utbredt (endemisk) hos rotter og andre gnagere på mange områder på Jorda. Hos disse dyrene er sykdommen mild, og sprer seg fra dyr til dyr ved hjelp av lopper som mellomvert. Bakterien formerer seg i tarmen hos loppene og blir overført til gnagere og mennesker når loppen biter og suger blod. Loppene foretrekker blod fra rotter, og det er helst når rottebestanden blir liten, at loppene setter seg på mennesker og suger blod. Det er derfor en klar sammenheng mellom mengden av rotter og pest. Bakterien kan også overføres fra person til person gjennom dråpesmitte eller kontakt med kroppsvæsker.
Symptomer
Symptomene på pest viser seg fra 1 til 6 dager etter at man har blitt bitt av en infisert loppe. Den smittede utvikler hovne lymfeknuter, «byller», i nærheten av bittstedet, og etter hvert dannes det flere byller på kroppen. Derav navnet byllepest. Høy feber, mental forvirring, koldbrann og ødelagt vev følger raskt etter. Blodansamlinger under huden gjør at pasienten får karakteristiske mørke flekker i huden, derav betegnelsen svartedauden. Uten behandling er dødeligheten 30 % til 90 %.
Y. pestis kan også angripe lungene og gi lungepest, som viser seg ved at pasienten skiller ut mørkt og blodig spytt. Hvis lungepest ikke blir behandlet, er dødeligheten 90 %. Bakterien kan også forårsake en hurtig og kraftig blodforgiftning hvor den smittede dør etter kort tid (septisk pest).
Behandling og beskyttelse
Pest er ikke noe alvorlig problem på Jorda i dag, men sykdommen opptrer sporadisk flere steder, og på verdensbasis er det omkring 2000 tilfeller i året. Hvis sykdommen blir påvist, kan den behandles med antibiotika.
Det er også viktig å ha full kontroll på populasjonene av rotter og andre gnagere.
Molekylærbiologi
Sykdomsframkallende virkemekanisme
At Y. pestis framkaller alvorlig sykdom på kort tid, skyldes at den produserer flere ulike giftige forbindelser, kalt virulensfaktorer. Disse gjør stor skade på verten på ulik måte. Noen av disse faktorene er proteaser og angriper for eksempel makrofagene og ødelegger dermed en viktig del av vertens immunsystem. Når makrofagene brytes ned, begynner bakteriene raskt å vokse, formere seg og spre seg med blodet. Andre faktorer som bakteriene produserer forårsaker blant annet blodpropp. Atter andre bryter ned vev.
Genene for mange av disse skadelige forbindelsene ligger på egne ringformete DNA-molekyler, plasmider, i bakterien.
Historikk
Y. pestis ble oppdaget av den sveitsisk-franske legen Alexandre Yersin i forbindelse med en pestepidemi i Hongkong i 1894. Bakterien ble tidligere kalt Pasteurella pestis.
Pest var en fryktet sykdom som har fulgt menneskene til alle tider. Fra historien vet vi at pest er kommet tilbake gang på gang som epidemier eller pandemier. Bortsett fra tuberkulose og malaria er det ingen sykdom som gjennom tidene ha tatt så mange liv som pest. En av de første pestpandemier som er beskrevet, rammet Konstantinopel i år 542. Der døde 100 000 mennesker i løpet av noen måneder. Dette førte til at Østromerriket ble kraftig svekket og gjorde det mulig for araberne å utvide sitt arabiske rike i denne delen av verden.
Den velkjente svartedauden herjet i Europa og andre steder på Jorda omkring 1350. Det er anslått at rundt 30 % av befolkningen i Europa døde i denne pesten, noe som førte til sterk tilbakegang og store endringer for folk overalt.
Senere, på 1600-tallet var det stadig utbrudd av pest i Europa. En stor pestepidemi i London i 1664 tok neste 70 000 liv i løpet av bare noen uker. Den siste store pestpandemien var på slutten av 1800-tallet.
Gudfryktige mennesker trodde at pest var Guds straffedom, og når epidemiene døde ut, ble det flere steder, blant annet i Wien reist store Pestsøyler i takknemlighet for at epidemien hadde gitt seg.
Hvordan Y.pestis har utviklet seg gjennom historien er nå blitt mulig å undersøke nærmere ved hjelp av moderne DNA-teknologi. DNA-analyser av tenner og beinrester av prehistoriske individer har vist at bakterien slik den er nå, eksisterte for 6000 år siden. Slike analyser gir også informasjon om smitteveiene til svartedauden og de andre pandemiene.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.