Angiom, godartet karforandring som går ut fra blodkar (hemangiom) eller lymfekar (lymfangiom eller hygrom). Det er usikkert om det dreier seg om misdannelser eller svulster (hamartom).

De fleste hemangiomer sitter i huden, og i så fall er eventuelle problemer rent kosmetiske. Hemangiomer kan også finnes i slimhinner og indre organer. En deler hemangiomene inn i kapillære (kar med utseende som normale kapillarer), juvenile (jordbær- eller strawberryhemangiomer) og kavernøse (portvinflekker). Det finnes også noen multiple hemangiomsyndromer. Det ene er von Hippel-Lindaus syndrom med kavernøse hemangiomer bl.a. i øye (retina), lillehjerne og/eller hjernestamme. Det andre er Sturge-Weber-Krabbes syndrom med blodkarforandringer i hjerne og hud.

Kapillære hemangiomer er de vanligste. De kalles gjerne fødselsmerker. De er klart røde til blå. Fargen avhenger av oksygeneringen av blodet. Kapillære hemangiomer er oftest små, men kan bli flere centimeter i diameter. De kan øke noe i størrelse pga. utvidelse av blodårene eller noe vekst, men forsvinner ofte av seg selv (spontant). En variant av kapillære hemangiomer kalles senile angiomer. De er små og kommer, ofte i stort antall, med økende alder.

Juvenile hemangiomer finnes i huden hos nyfødte. Denne typen hemangiomer vokser fort i de første levemånedene, men begynner å avblekes ved 1–3-årsalderen og forsvinner fullstendig før femårsalderen i 80 % av tilfellene.

Kavernøse hemangiomer er bygd opp av større blodkar. I motsetning til kapillære hemangiomer forsvinner ikke de kavernøse av seg selv. De kan finnes i hud og indre organer. Av og til oppdages de i hjernen, der de etter lange tause perioder uten symptomer langsomt kan begynne å øke i størrelse og gi nevrologiske symptomer pga. trykket.

Lymfangiomer kan opptre nær sagt hvor som helst. En kan finne dem i bl.a. hud, mediastinum, retroperitoneum og i milten. En spesiell variant finnes på halsen og i armhulen hos nyfødte og små barn. De fleste lymfangiomer vil gå tilbake av seg selv etter noen år. Alle de nevnte forandringene mangler kapsel. Størrelsen eller lokaliseringen gjør det til tider vanskelig å fjerne dem fullstendig. Dersom de trykker på viktige strukturer, må de behandles kirurgisk, eventuelt med sklerosering eller trombosering.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.