bløtvevssvulster

Godartede (benigne) svulster har navn som slutter på -om (av gresk -oma, 'svulst) mens de ondartede (maligne) slutter på -sarkom (av gresk sarx, 'kjøtt'). For eksempel kalles en godartet fettsvulst lipom, av gresk lipos, 'fett', mens en ondartet svulst som består av atypiske fettceller kalles liposarkom. Osteom er en godartet knokkelsvulst som danner kompakt benvev, mens osteosarkom er en ondartet svulst som danner atypisk benvev.

Benigne bløtvevssvulster er svært vanlige og mange utredes aldri, så forekomst er ukjent. De viser seg oftest som en smertefri kul. Vanlige benigne bløtvevssvulster er:

• lipom
• hemangiom (karsvulst, vaskulær malformasjon)
• schwannom (godartet nerveskjedesvulst)

De vanligste benigne bensvulstene gir ofte ingen symptomer og kan oppdages tilfeldig på røntgen eller MR som tas av annen årsak, for eksempel etter en kneskade. Hvis bensvulster gir symptomer, er det som regel i form av smerter. Eksempler på vanlige tilfeldige bifunn og godartede bensvulster er:

• ikke-ossifiserende knokkelfibrom forekommer rundt kneet og nær ankelen hos barn og tenåringer og går spontant tilbake før skjelettet er utvokst
• enkondrom er en brusksvulst sentralt i benmargen i armer og ben, vanligst nær kneet og i fingre
• enkel bencyste sitter oftest øverst i overarmsknokkelen eller i lårbenet hos barn og kan oppdages ved brudd etter beskjedent traume
• osteokondrom er en benet utvekst som utgår fra overflaten av en knokkel og er kledd av brusk, vanligst i armer og ben

Sarkom er langt sjeldnere enn de godartede svulstene og utgjør rundt en prosent av all kreft. I Norge er det omtrent 550 nye tilfeller av sarkom per år, hvorav 90 prosent i bløtvev. Sarkom forekommer i alle aldre. Bløtvevssarkom er vanligst hos eldre og debuterer oftest som en uøm kul. Bensarkom presenterer seg med smerter. Osteosarkom og Ewings sarkom rammer i hovedsak barn og unge mennesker under 40 år, kondrosarkom forekommer hos voksne og eldre.

Sarkom spres oftest via blodårer til lungene.

De vanligste bløtvevssarkomer er:

• GIST (gastrointestinal stromal tumor)
• fibroblastisk/myofibroblastisk sarkom (mange typer)
• liposarkom
• leiomyosarkom
• angiosarkom

De vanligste bensarkomer er:

• kondrosarkom
• osteosarkom
• Ewings sarkom
• kordom

På ekstremiteter eller buk- og brystvegg gjelder at en bløtvevskul skal utredes med MR hvis den ligger dypt (ikke kan beveges når muskulaturen er spent), er overfladisk og større enn fem centimeter, eller vokser, uansett størrelse. Hvis MR viser noe annet enn lipom, skal bildene vurderes ved sarkomsenter før det tas vevsprøve (biopsi). Ved mistanke om bensvulst, for eksempel vedvarende skjelettsmerter på ett bestemt sted, skal pasienten undersøkes med røntgen og eventuelt MR. Ved usikkerhet om diagnosen eller mistanke om ondartet svulst skal bildene vurderes ved sarkomsenter. Videre utredning avhenger av type svulst. Ved aggressive eller mistenkt maligne svulster tas bildeveiledet nålebiopsi for nøyaktig diagnose ved hjelp av ultralyd eller CT. Svulstens lokale utbredelse kartlegges i detalj, og ved mistanke om eller påvist sarkom tas CT av lungene og eventuelt PET med henblikk på spredning.

Mange godartede ben- og bløtvevssvulster krever ingen behandling. Små, overfladiske bløtvevskuler kan fjernes i allmennpraksis eller ved lokalt sykehus hvis sykehistorien ikke gir mistanke om kreft. Det fjernede vevet skal alltid sendes til histologisk undersøkelse. Behandling av symptomgivende dype bløtvevssvulster og bensvulster er som hovedregel kirurgi. Et unntak er desmoid fibromatose. For sarkom er kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling aktuelt, avhengig av presis diagnose. Behandlingen utføres ved eller styres av sarkomsenter.

• kreft
• sarkom
• bindevev