Anafylaktisk sjokk, allergisk sjokk eller allergisjokk, er i snever forstand en alvorlig, livstruende, generalisert allergisk reaksjon som medfører blodtrykksfall og svikt i hjertets pumpefunksjon. Pustevansker bidrar og kan noen ganger være hovedårsaken til at den anafylaktiske reaksjonen er alvorlig og potensielt dødelig. Noe upresist brukes ofte betegnelsen anafylaktisk sjokk eller allergisjokk også om slike tilfeller.

Ved en alvorlig anafylaktisk reaksjon er det viktig med rask behandling med adrenalin. Pasienten bør ligge, helst med hevede ben for å få nok blod til hjertet, og ikke sitte opp eller reise seg.

Pasienten har ikke alltid en allergi som er kjent på forhånd, og ikke-allergiske mekanismer kan noen ganger også utløse samme symptombilde. Alvorlighetsgrad og behandling ved en ikke-allergisk anafylaktoid reaksjon er i hovedsak den samme som ved allergiutløst anafylaksi.

Allergikere med stor risiko for anafylaktisk reaksjon bør utstyres med  adrenalinpenner (EpiPen) som de alltid skal ha med seg, slik at de selv (eller ledsagere) raskt kan sette adrenalinsprøyte. 

Et anafylaktisk sjokk kan utvikle seg raskt. De første symptomene ved anafylaksi kan være kløe, varmefølelse og generell uvelhet. Raskt kan det så komme vablete utslett (urtikaria) eller rødme i huden på hele eller deler av kroppen, hevelse i leppene, tungen, strupen eller svelget, tungpust, heshet, talevansker, kvalme, oppkast og svimmelhet, uklart syn, og forvirring eller uklarhet etterfulgt av bevissthetstap. Svikt i blodsirkulasjonen og hjertestans kan imidlertid noen ganger komme raskt, nesten uten andre symptomer som forvarsel.  

En engelsk undersøkelse viste at tida fra start av symptom til hjertestans ved dødelige reaksjoner var omlag en halv time ved reaksjon på mat, 15-20 minutter for medikamentindusert anafylaktisk reaksjon, og 10-15 minutter for insektstikk. 

Dødeligheten ved en anafylaktisk reaksjon er anslått til fra mindre enn én og opp til to av hundre pasienter, men tallet vil avhenge av hvor alvorlige reaksjoner man tar med som utgangspunkt.

Anafylaktiske reaksjoner og truende sjokk krever rask behandling i form av adrenalininjeksjon etterfulgt av intravenøs væske, antihistamin- og kortisonpreparateroksygentilførsel og akuttmedisinsk overvåkning. 

Personer med anafylaktisk reaksjon av en viss styrke eller under utvikling, bør i tillegg til akuttbehandlingen legges inn på sykehus til observasjon. Reaksjonen kan komme i to bølger med noen timers mellomrom, med forbigående bedring etter første bølge. Andre bølge kan være svært alvorlig.

Forebygging av anafylaktisk reaksjon består i å omhyggelig unngå stoffer som har utløst reaksjon tidligere. Dersom en alvorlig anafylaktisk reaksjon er forårsaket av insektstikk (veps eller bie), skal pasienten vurderes med tanke på hyposensibilisering i form av allergivaksine, som er immunterapi med allergen. 

De vanligste årsakene til utvikling av anafylaktiske reaksjoner og sjokk er allergiske reaksjoner på medikamenter, som antibiotika, røntgenkontrastmidler og smertestillende medikamenter, og insektstikk, særlig fra veps og bie. Anafylaktisk sjokk kan også utløses av inntak av mat som pasienten er allergisk mot, som egg, fisk, mandler, nøtter, peanøtter eller annet. Sjeldnere utløses reaksjonen ved at hud, sårflater eller slimhinner kommer i kontakt med det man er allergisk mot (for eksempel latex i gummihansker, prevensjonsmidler eller medisinsk utstyr, skyllevæsker i tarm eller  underliv), eller at man puster det inn (støv fra gummihansker, fiskepartikler i luften på et fisketorg).

Allergenmengden som skal til for å utløse reaksjon, kan være svært liten, og allergenet kan være vanskelig å oppdage. Allergenet kan være skjult i maten, og kan kanskje ha kommet i maten ved kontaminering. Dette kan for eksempel forekomme ved bruk av stekepanne der det tidligere har vært stekt fisk uten grundig rengjøring etterpå, eller bruk av skjærefjøl der det tidligere har vært hakket nøtter.

I Storbritannia regner man med at halvparten av alle anafylaktiske reaksjoner med dødelig utgang skyldes medikamenter (anestesi-midler, kontrastmidler, antibiotika og andre medisiner). En fjerdedel skyldes matallergiske reaksjoner, og en fjerdedel skyldes insektstikk. Vanligste allergen ved matallergiske reaksjoner er peanøtter og nøtter.

Dødsårsaka ved anafylaktisk sjokk er svikt av hjertets pumpefunksjon med hypovolemisk preg og hjertestans, og tette luftveier, med omtrent lik fordeling mellom de to. Når det gjelder luftveiene, var mekanismen i en undersøkelse sterk astmalignende reaksjon i lungene hos halvparten, opphovning i strupen og halsen hos en fjerdepart, og begge deler hos siste fjerdeparten. Fordelingen av mekanismer varierer likevel en god del fra undersøkelse til undersøkelse.

Kliniske tilstander som arter seg helt som anafylaktiske reaksjoner og  sjokk og som krever samme behandling, kan også utløses ved ikke-allergiske mekanismer. Slike reaksjoner kalles etter tradisjonell terminologi anafylaktoide eller pseudoallergiske reaksjoner. Det skjer imidlertid en endring i ordbruken her, og uttrykk som ikke-immunologisk eller ikke-allergisk anafylaktisk reaksjon eller sjokk brukes mer og mer.

Astma og stor dose allergen er to risikofaktorer for alvorlig forløp og utvikling av sjokk ved en anafylaktisk reaksjon. Andre forhold som kan forverre reaksjonen er fysisk aktivitet, alkohol, bruk av visse medikamenter som beta-blokkere, acetylsalisylsyre og non-steroid betennelsesdempende midler (NSAIDs), og menstruasjonsfase. Bruk av hemmere av angiotensin-omdannende enzym, såkalte ACE-inhibitorer, er også til en viss grad forbundet med økt risiko for anafylaktisk reaksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.