anafylaktisk sjokk

Anafylaktisk sjokk, allergisk sjokk eller allergisjokk, er i snever forstand en alvorlig, livstruende, generalisert allergisk reaksjon som medfører blodtrykksfall og svikt i hjertets pumpefunksjon. Pustevansker bidrar og kan noen ganger være hovedårsaken til at den anafylaktiske reaksjonen er alvorlig og potensielt dødelig. Noe upresist brukes ofte betegnelsen anafylaktisk sjokk eller allergisjokk også om slike tilfeller.

Faktaboks

Uttale
anafylˈaktisk sjokk
Etymologi
av gresk ana-, ‘opp’, ‘mot’, og fylaxia, ‘beskyttelse’

Ved en alvorlig anafylaktisk reaksjon er det viktig med rask behandling med adrenalin. Pasienten bør ligge, helst med hevede ben for å få nok blod til hjertet, og ikke sitte opp eller reise seg.

Pasienten har ikke alltid en allergi som er kjent på forhånd, og ikke-allergiske mekanismer kan noen ganger også utløse samme symptombilde. Alvorlighetsgrad og behandling ved en ikke-allergisk anafylaktoid reaksjon er i hovedsak den samme som ved allergiutløst anafylaksi.

Allergikere med stor risiko for anafylaktisk reaksjon bør utstyres med adrenalinpenn (EpiPen) som de alltid skal ha med seg, slik at de selv (eller ledsagere) raskt kan sette adrenalinsprøyte.

Symptomer og forløp

Et anafylaktisk sjokk kan utvikle seg raskt. De første symptomene ved anafylaksi kan være kløe, varmefølelse og generell uvelhet. Raskt kan det så komme vablete utslett (urtikaria) eller rødme i huden på hele eller deler av kroppen, hevelse i leppene, tungen, strupen eller svelget, tungpust, heshet, talevansker, kvalme, oppkast og svimmelhet, uklart syn, og forvirring eller uklarhet etterfulgt av bevissthetstap. Svikt i blodsirkulasjonen og hjertestans kan imidlertid noen ganger komme raskt, nesten uten andre symptomer som forvarsel.

En engelsk undersøkelse viste at tiden fra start av symptom til hjertestans ved dødelige reaksjoner var om lag en halv time ved reaksjon på mat, 15–20 minutter for medikamentindusert anafylaktisk reaksjon, og 10–15 minutter for insektstikk.

Dødeligheten ved en anafylaktisk reaksjon er anslått til fra mindre enn én og opptil to av hundre pasienter, men tallet vil avhenge av hvor alvorlige reaksjoner man tar med som utgangspunkt.

Behandling

Anafylaktiske reaksjoner og truende sjokk krever rask behandling i form av adrenalininjeksjon etterfulgt av intravenøs væske, antihistamin- og kortisonpreparater, oksygentilførsel og akuttmedisinsk overvåkning.

Personer med anafylaktisk reaksjon av en viss styrke eller under utvikling, bør i tillegg til akuttbehandling legges inn på sykehus til observasjon. Reaksjonen kan komme i to bølger med noen timers mellomrom, med forbigående bedring etter første bølge. Andre bølge kan være svært alvorlig.

Forebygging av anafylaktisk reaksjon består i å omhyggelig unngå stoffer som har utløst reaksjon tidligere. Dersom en alvorlig anafylaktisk reaksjon er forårsaket av insektstikk (veps eller bie), skal pasienten vurderes med tanke på hyposensibilisering i form av allergivaksine, som er immunterapi med allergen.

De vanligste årsakene

De vanligste årsakene til utvikling av anafylaktiske reaksjoner og sjokk er allergiske reaksjoner på medikamenter, som antibiotika, røntgenkontrastmidler og smertestillende medikamenter, og insektstikk, særlig fra veps og bie. Anafylaktisk sjokk kan også utløses ved inntak av mat som pasienten er allergisk mot, som egg, fisk, mandler, nøtter, peanøtter eller annet. Sjeldnere utløses reaksjonen ved at hud, sårflater eller slimhinner kommer i kontakt med det man er allergisk mot (for eksempel lateks i gummihansker, prevensjonsmidler eller medisinsk utstyr, skyllevæsker i tarm eller underliv), eller at man puster det inn (støv fra gummihansker, fiskepartikler i luften på for eksempel et fisketorg).

Allergenmengden som skal til for å utløse reaksjon, kan være svært liten, og allergenet kan være vanskelig å oppdage. Allergenet kan være skjult i maten, og kan kanskje ha kommet i maten ved kontaminering. Dette kan for eksempel forekomme ved bruk av stekepanne der det tidligere har vært stekt fisk uten grundig rengjøring etterpå, eller ved bruk av skjærefjøl som tidligere har vært brukt til å hakke nøtter.

I Storbritannia regner man med at halvparten av alle anafylaktiske reaksjoner med dødelig utgang skyldes medikamenter (anestesimidler, kontrastmidler, antibiotika og andre medisiner). En fjerdedel skyldes matallergiske reaksjoner, og en fjerdedel skyldes insektstikk. Vanligste allergen ved matallergiske reaksjoner er peanøtter og nøtter.

Mekanismer

Dødsårsaker ved anafylaktisk sjokk er svikt av hjertets pumpefunksjon med hypovolemisk preg og hjertestans, og tette luftveier, med omtrent lik fordeling mellom de to. Når det gjelder luftveiene, var mekanismen i en undersøkelse sterk astmalignende reaksjon i lungene hos halvparten, opphovning i strupen og halsen hos en fjerdepart, og begge deler hos siste fjerdeparten. Fordelingen av mekanismer varierer likevel en god del fra undersøkelse til undersøkelse.

Kliniske tilstander som arter seg helt som anafylaktiske reaksjoner og sjokk og som krever samme behandling, kan også utløses ved ikke-allergiske mekanismer. Slike reaksjoner kalles etter tradisjonell terminologi anafylaktoide eller pseudoallergiske reaksjoner. Det skjer imidlertid en endring i ordbruken her, og uttrykk som ikke-immunologisk eller ikke-allergisk anafylaktisk reaksjon eller sjokk brukes mer og mer.

Risikofaktorer

Astma og stor dose allergen er to risikofaktorer for alvorlig forløp og utvikling av sjokk ved en anafylaktisk reaksjon. Andre forhold som kan forverre reaksjonen er fysisk aktivitet, alkohol, bruk av visse medikamenter som betablokkere, acetylsalisylsyre og non-steroide betennelsesdempende midler (NSAIDs), og menstruasjonsfase. Bruk av hemmere av angiotensin-omdannende enzym, såkalte ACE-inhibitorer, er også til en viss grad forbundet med økt risiko for anafylaktisk reaksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg