EpiPen
Dersom ein har mistanke om alvorleg allergisk reaksjon bør ein vere rask å ringe 113, og å sette adrenalinsprøyte (EpiPen eller tilsvarande) dersom pasienten har ei slik med seg.
Av /Shutterstock.

Anafylaktisk sjokk er ein livstruande, generalisert sterk allergisk reaksjon som fører med seg blodtrykksfall og svikt i pumpefunksjonen i hjartet. Anafylaktisk sjokk eller allergisjokk er ei alvorleg form for anafylaktisk reaksjon. Vanlegvis er reaksjonen IgE-mediert, men i noen tilfelle trur ein at også IgG-antistoff og komplementprotein kan bidra.

Faktaboks

Uttale
anafylˈaktisk sjokk
Etymologi
av gresk ana-, ‘opp’, ‘mot’, og fylaxia, ‘beskyttelse’
Også kjend som

allergisk sjokk, allergisjokk

Tidsfaktoren er viktig, og dersom ein har mistanke om alvorleg allergisk reaksjon bør ein ikkje vente med å ringe 113, og å sette adrenalinsprøyte (EpiPen eller tilsvarande) dersom pasienten har ei slik med seg.

I tillegg til rask behandling med adrenalin, bør pasienten ligge, helst med heva bein for å få nok blod til hjartet, og skal ikkje få sitte opp eller reise seg. Det er viktig å vente lenge nok før pasienten får sitte eller stå. Fordi det kan komme ei andre bølgje med symptom etter nokre timar jamvel om tilstanden verkar god, er det viktig med medisinsk overvaking dei første timane etter ein sterk anafylaktisk reaksjon med eller utan sjokk.

NB: Reaksjonen kan somme gonger komme noko forseinka, særleg etter inntak av feit mat, i tillegg til at det kan komme ei 'bølge nummer to' etter nokre timar. Fysisk anstrenging kan aktivere og forverre ein anafylaktisk reaksjon, også når det i starten er lite eller ingen symptom etter inntak av mat ein er allergisk mot.

Pustevanskar med symptom som liknar eit astmaanfall er ein del av symptombiletet, og kan i somme tilfelle vere hovedårsaka til at den anafylaktiske reaksjonen blir alvorleg og i verste fall dødeleg. Litt upresist vert ofte nemninga anafylaktisk sjokk eller allergisjokk nytta også om slike tilfelle, der det er pustevanskane og ikkje svikt i hjartet sin pumpefunksjon som er hovedproblemet ved reaksjonen.

Pasienten har ikkje alltid ein allergi som er kjent på førehand, og ein må vere merksam på anstrengelsesutløyst anafylaktisk reaksjon, som kan komme fleire timar etter eit matinntak.

Ikkje-allergiske mekanismar kan somme gonger vere årsak til dei same symptoma som ved allergisjokk. Alvorlegheitsgraden og behandlinga ved ein ikkje-allergisk anafylaktoid reaksjon er i hovedsak den same som ved anafylaksi på grunn av allergi.

Allergikarar som har stor risiko for å få anafylaktisk reaksjon, bør bli utstyrt med adrenalinpenn (EpiPen eller tilsvarande) som dei alltid skal ha med seg, slik at dei sjølve (eller nokon som er saman med dei) raskt kan sette adrenalinsprøyte.

Symptom og utvikling

Urtikaria

Vablete utslett (urtikaria) som følge av legemiddelallergi.

Av /Shutterstock.

Eit anafylaktisk sjokk kan utvikle seg svært raskt. Dei første symptoma ved anafylaksi kan vere kløe og at pasienten føler seg varm og generelt uvel. Noen gonger har pasienten ei kjensle av at ei katastrofe truar. Raskt kan det så komme vablete utslett (urtikaria) eller at huda vert raud på heile eller delar av kroppen, hevelse i leppene, tunga, strupen eller svelget, tung pust, hesheit, talevanskar, kvalme, oppkast og svimmelheit, uklårt syn, og pasienten blir forvirra eller mentalt uklar, og deretter kjem tap av bevisstheita. Dette kan skje fort. Svikt i blodsirkulasjonen og hjartestans kan også nokre gonger komme raskt, nesten utan andre symptom som førevarsel.

Ei engelsk undersøking viste at tida frå start av symptoma til hjartestans ved dødelege reaksjonar var om lag ein halv time ved reaksjon på mat, 15 til 20 minutt for medikamentindusert anafylaktisk reaksjon, og 10 til 15 minutt for insektstikk.

Dødeligheita ved ein anafylaktisk reaksjon er anslått til å vere frå mindre enn ein og opptil to av hundre pasientar, men talet vil avhenge av kor alvorlege reaksjonar ein tek med som utgangspunkt.

Behandling

Anafylaktiske reaksjonar og truande sjokk krev rask behandling i form av adrenalininjeksjon og deretter intravenøs væske, antihistamin- og kortisonpreparat, oksygentilførsel og akuttmedisinsk overvaking.

Personar med anafylaktisk reaksjon av ein viss styrke eller under utvikling, bør i tillegg til akuttbehandlinga bli lagt inn på sjukehus til observasjon. Reaksjonen kan komme i to bølgjer med nokre timars mellomrom, med ei forbigående betring etter første bølgja. Andre bølgja kan vere svært alvorleg.

Adrenalin og eventuelt antihistamin og kortisonpreparat verkar godt mot symptoma ved allergisjokk. På forskningsfronten er alternative medikament under utvikling for å førebygge og stoppe ein allergisjokkreaksjon ved å raskt fjerne IgE frå mastcellene. Anti-IgE-antistoff verkar altfor langsamt til å vere nyttige ved ein akutt reaksjon.

Førebygging av anafylaktisk reaksjon går ut på omhyggeleg å unngå stoff som har vore årsak til reaksjon tidlegare. Dersom ein alvorleg anafylaktisk reaksjon er forårsaka av insektstikk (veps eller bie), skal pasienten bli vurdert med tanke på hyposensibilisering i form av allergivaksine, som er immunterapi med allergen.

Dei vanlegaste årsakene

De vanlegaste årsakene til utvikling av anafylaktiske reaksjonar og sjokk er allergiske reaksjonar på medikament, som antibiotika, røntgenkontrastmiddel og smertestillande medikament, og insektstikk, særleg frå veps og bie. Anafylaktisk sjokk kan også ha som årsak inntak av mat som pasienten er allergisk mot, vanleg er egg, fisk, mandlar, nøtter, peanøtter, skaldyr eller anna. Meir sjeldan blir reaksjonen løyst ut ved at hud, sårflater eller slimhinner kjem i kontakt med det ein er allergisk mot (for eksempel lateks i gummihanskar, prevensjonsmiddel eller medisinsk utstyr, skyljevæsker i tarm eller underliv), eller at ein pustar det inn (støv frå gummihanskar, fiskepartiklar i lufta til dømes på eit fisketorg eller i ei fiskematbedrift).

Allergenmengda som skal til for å løyse ut ein reaksjon, kan vere svært lita, og allergenet kan vere vanskeleg å oppdage. Allergenet kan vere skjult i maten, og kan kanskje ha kome i maten ved kontaminering. Dette kan til dømes skje ved bruk av ei steikepanne der det tidligare har vore steikt fisk utan grundig reingjering etterpå, eller ved bruk av ei skjærefjøl som tidligare har vært brukt til å hakke nøtter på.

I Storbritannia reknar ein med at halvparten av alle anafylaktiske reaksjonar med dødeleg utgang skjer på grunn av medikament (anestesimiddel, kontrastmiddel, antibiotika og andre medisinar). Ein fjerdedel kjem av matallergiske reaksjonar, og ein fjerdedel er på grunn av insektstikk. Vanlegaste allergen ved matallergiske reaksjonar er peanøtter og nøtter.

Mekanismar

Anafylaktiske reaksjonar kan vere dødelege enten fordi hjartets pumpefunksjon sviktar og etter kvart stansar på grunn av kraftig blodtrykksfall (hypovolemisk sjokk), eller fordi luftvegane tettast til. Årsakane til at luftvegane blir tronge og tette kan vere at det skjer ein astmaliknande reaksjon i lungene, opphovning av strupen og halsen, eller begge delar.

Kliniske tilstandar som artar seg heilt som anafylaktiske reaksjonar og sjokk og som krev same behandling, kan også bli løyste ut ved ikkje-allergiske mekanismar. Slike reaksjonar vert etter tradisjonell terminologi kalla anafylaktoide eller pseudoallergiske reaksjonar. Det skjer likevel gradvis ei endring i ordbruken her, og uttrykk som ikkje-immunologisk eller ikkje-allergisk anafylaktisk reaksjon eller sjokk vert brukte meir og meir.

Risikofaktorar

Astma og stor dose allergen er to risikofaktorar for alvorleg forløp og utvikling av sjokk ved ein anafylaktisk reaksjon. Andre tilhøve som kan forverre reaksjonen er fysisk aktivitet, alkohol, bruk av visse medikament som betablokkarar, acetylsalisylsyre og non-steroide betennelsesdempande middel (NSAIDs), og menstruasjonsfase. Bruk av hemmarar av angiotensin-omdannande enzym, såkalla ACE-inhibitorar, gir òg til ein viss grad auka risiko for å få ein anafylaktisk reaksjon.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg