demenssykdom som kjennetegnes ved høy forekomst av et hyalint legeme som ligger i hjernen (lewylegemer). Sykdommen ligner demens ved Alzheimers sykdom, og det er uklart om den er en undergruppe av denne sykdommen, eller en mellomting mellom Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.

Sykdommen har ennå ikke funnet sin plass i internasjonale klassifikasjonssystemer som f.eks. ICD-10 på tross av at den er beskrevet hos 10–15 % i obduksjonsmaterialer. I noen post mortem-undersøkelser refereres det til at de typiske patologiske forandringene kan opptre alene, sammen med Alzheimer-forandringer eller sammen med Parkinson-forandringer. Personer som blir rammet av demens med lewylegemer, er oftest i aldersgruppen 60 til 80 år, men noen er eldre.

Det finnes ingen kjente risikofaktorer for sykdommen, og vi vet ingenting sikkert om årsaksfaktorer eller arvelighet.

Demens med lewylegemer kan gjenkjennes på dens vekslende forløp, hvor det observeres symptomer som har relasjoner til hjerneskader både i og under hjernebarken (kortikale og subkortikale skader; se hjerne). Det sees en blanding av parkinsonisme-lignende symptomer, falltendens, fluktuerende mental svikt, periodiske deliriumsepisoder, synshallusinasjoner og/eller vrangforestillinger og iblant depresjon.

Sykdommen kan ikke kureres, men det er rapportert en beskjeden symptomatisk effekt ved bruk av kolinesterasehemmere. Pasientene er spesielt sensitive for antipsykotiske legemidler. Det utvikler seg raskt betydelige ekstrapyramidale symptomer (se ekstrapyramidale system). Hos noen kan et malignt nevroleptikasyndrom oppstå. Dette er en farlig bivirkning som kan føre til død på grunn av nyresvikt. Progresjonen av sykdommen er vanligvis raskere enn ved Alzheimers sykdom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.