Crohns sykdom

De første symptomene er som oftest magesmerter og diaré, eventuelt med blod og slim. Vedvarende vekttap, dårlig allmenntilstand og feber forekommer også. Senere kan de trange partiene forårsake tarmslyng (ileus), og eventuelle fistler kan også gi langvarige problemer med vedvarende væsking og infeksjonsfare.

Diagnosen kan stilles ved kontrastrøntgen-undersøkelse, dersom forandringene er typiske. Som regel gjøres også endoskopisk undersøkelse (koloskopi) av tarmen med vevsprøver fra de syke områdene. Endoskopisk sees typisk områder med betent slimhinne, ofte med stripeformede sår i slimhinnen. Trange områder kan også forekomme. Ved mikroskopisk undersøkelse av tarmslimhinneprøvene er det typisk å se granulomer, som er små knuter med betennelsesceller lik dem man ser ved for eksempel tuberkulose. Det kan imidlertid være vanskelig å skille Crohns sykdom fra ulcerøs kolitt, og noen ganger er det bare forløpet over år som gir diagnosen.

Behandlingen består primært av betennelsesdempende medikamenter, særlig sulfasalazin og kortikosteroider. Dette kan gis som klyster, tarmskum eller stikkpiller hvis sykdommen er begrenset til nedre deler av tykktarmen, og ellers brukes tabletter. Ved infeksjonskomplikasjoner, byller eller fisteldannelse, kan en ha nytte av antibiotika. Enkelte ganger kan sterkere immunhemmende medikamenter eller cellegift bli aktuelt.

De siste årene er det kommet ulike typer biologiske legemidler som angriper spesifikke elementer i betennelsesprosessen som driver sykdommen. Disse er kostbare, og må foreløpig gis via infusjon eller sprøyter men er mer effektive enn tradisjonelle medikamenter ved alvorlig sykdom.

Stenoser og fistelganger må enkelte ganger behandles kirurgisk, med fjerning av syke partier av tarmen. Dette har god effekt, men tilbakefall forekommer ofte. Operasjon reserveres derfor til de tilfeller der det er absolutt påkrevd, for eksempel ved akutt tarmslyng.

Prognosen avhenger av sykdommens aktivitet. Noen ganger kan sykdommen brenne helt ut, andre ganger vil pasienten være avhengig av livslang medikamentell behandling. Hos noen få blir det nødvendig å fjerne så store deler av tarmen at de får ernæringsproblemer med behov for intravenøst tilskudd i perioder.

Crohns sykdom er oppkalt etter Burrill B. Crohn (1884–1983), amerikansk lege, som beskrev sykdommen i 1932.

• inflammatoriske tarmsykdommer
• ulcerøs kolitt

• Helsebiblioteket.no: pasientinformasjon om Crohns sykdom