Paratyfoidfeber, infeksjon som skyldes bakterien Salmonella paratyphi A, B eller C. B-typen forekommer i Skandinavia og er den minst farlige, mens A og C finnes i Sør-Europa og ellers i tropiske og subtropiske strøk. Forekomsten i Norge er lav.

Paratyfoidfeber er først og fremst en tarminfeksjon. Smitten overføres via forurenset vann eller matvarer der bakteriene har hatt mulighet til å formere seg. Smitten kan også overføres direkte fra person til person, særlig i områder med dårlig hygiensk standard.

Sykdommen viser seg et par dager til én uke etter smittetidspunktet, avhengig av bakteriemengden man ble utsatt for. Infeksjonen starter som en akutt magekatarr med kvalme, mageknip og diaré. Bakterier som går gjennom tynntarmslimhinnen, går videre til blodbanen og til lymfeknuter i buken og forårsaker feber og redusert allmenntilstand, men som regel mindre uttalt enn ved tyfoidfeber.

Diagnosen stilles oftest ved at man finner bakterien i blod- eller avføringsprøver.

I motsetning til vanlig mage-tarmkatarr, er det vanlig å behandle paratyfoidfeber med antibiotika, men minst like viktig er det å erstatte væsketapet som diareen kan føre til. Prognosen er god.

Det finnes ikke vaksine mot paratyfoidfeber. Man kan forebygge infeksjonen ved å praktisere god hygiene, særlig når man håndterer matvarer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.