paratyfoidfeber

Paratyfoidfeber er en infeksjon som skyldes bakterien Salmonella paratyphi A, B eller C. B-typen forekommer i Skandinavia og er den minst farlige, mens A og C finnes i Sør-Europa og ellers i tropiske og subtropiske strøk. Sykdommen kjennetegnes av magekatarr, feber og redusert allmenntilstand. Forekomsten i Norge er lav.

Faktaboks

Uttale
paratyfoˈidfeber
Etymologi

av gresk para, 'ved siden av', typhos, 'ryke, ulme' og -eidos, 'form, art'

Også kjent som
febris paratyphoides, paratyfoid, paratyfus

Årsaker

Paratyfoidfeber er først og fremst en tarminfeksjon. Smitten overføres via forurenset vann eller matvarer der bakteriene har hatt mulighet til å formere seg. Smitten kan også overføres direkte fra person til person, særlig i områder med dårlig hygienisk standard.

Symptomer

Sykdommen viser seg et par dager til én uke etter smittetidspunktet, avhengig av bakteriemengden man ble utsatt for. Infeksjonen starter som en akutt magekatarr med kvalme, mageknip og diaré. Bakterier som går gjennom slimhinnen i tynntarmen, går videre til blodbanen og til lymfeknuter i buken og forårsaker feber og redusert allmenntilstand, men som regel mindre uttalt enn ved tyfoidfeber.

Diagnosen

Diagnosen stilles oftest ved at man finner bakterien i blod- eller avføringsprøver.

Behandling og prognose

I motsetning til vanlig mage-tarmkatarr, er det vanlig å behandle paratyfoidfeber med antibiotika, men minst like viktig er det å erstatte væsketapet som diaréen kan føre til. Prognosen er god.

Forebygging

Det finnes ikke vaksine mot paratyfoidfeber. Man kan forebygge infeksjonen ved å praktisere god hygiene, særlig når man håndterer matvarer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg