Vil si at individet er uimottagelig pga. tidligere gjennomgått sykdom, vaksinasjon eller serumbehandling. Noen sykdommer (meslinger, kopper, gul feber osv.) gir meget langvarig, oftest livsvarig immunitet, mens andre gir kortere eller ingen immunitet (f.eks. forkjølelse). Vaksine består av drept, eller levende, men svekket, smittestoff av samme art som man søker beskyttelse mot, eller av spesielle bestanddeler av smittestoffet. Vaksiner brukes for å stimulere individet til å produsere antistoffer eller spesielle lymfocytter som beskytter mot sykdommen. Immunitet som oppnås kalles derfor aktiv immunitet og kan vare i mange måneder eller år. Passiv immunitet kan oppnås ved injeksjon av immunserum.

Immunitet skyldes at immunsystemet hos verten reagerer mot smittestoffet på forskjellig måte. Antistoffer beskytter mot spesielle infeksjoner, f.eks. ved å nøytralisere giftstoffer, toksiner, som utskilles av bestemte bakterier (ved difteri og stivkrampe bl.a.), ved direkte å uskadeliggjøre bakteriene, eller ved å hindre virus i å trenge inn i celler og formere seg. Ved andre infeksjoner (bl.a. tuberkulose, spedalskhet, soppinfeksjoner) lever smittestoffet inne i celler og kan ikke skades av antistoffer. Immuniteten skyldes da produksjon av spesielle hvite blodceller, lymfocytter, som kan uskadeliggjøre slike mikroorganismer, såkalt cellulær immunitet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.