Ervervet immunitet betyr at individet er uimottagelig på grunn av tidligere gjennomgått sykdom, vaksinasjon eller serumbehandling. Noen sykdommer (meslinger, kopper, gul feber og så videre) gir meget langvarig, oftest livsvarig immunitet, mens andre gir kortere eller ingen immunitet (for eksempel forkjølelse).
Vaksine består av drept eller levende – men svekket – smittestoff av samme art som man søker beskyttelse mot, eller av spesielle bestanddeler av smittestoffet. Vaksiner brukes for å stimulere individet til å produsere antistoffer eller spesielle lymfocytter som beskytter mot sykdommen. Immunitet som oppnås kalles derfor aktiv immunitet og kan vare i mange måneder eller år. Passiv immunitet kan oppnås ved injeksjon av immunserum.
Immunitet skyldes at immunsystemet hos verten reagerer mot smittestoffet på forskjellige måter. Antistoffer beskytter mot spesielle infeksjoner, for eksempel ved å nøytralisere giftstoffer, toksiner, som utskilles av bestemte bakterier (blant annet ved difteri og stivkrampe), ved direkte å uskadeliggjøre bakteriene, eller ved å hindre virus i å trenge inn i celler og formere seg. Ved andre infeksjoner (blant annet tuberkulose, spedalskhet, soppinfeksjoner) lever smittestoffet inne i celler og kan ikke skades av antistoffer. Immuniteten skyldes da produksjon av spesielle hvite blodceller, lymfocytter, som kan uskadeliggjøre slike mikroorganismer, såkalt cellulær immunitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.