Forkjølelse. Midtsnitt av neseregionen som viser hvor forkjølelsesvirus virker.

av KF-bok/Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Forkjølelse, virusinfeksjon som skaper betennelsesreaksjoner i slimhinnene i nesen og de øvre luftveier. Symptomene er tett, rennende nese og noen ganger sår hals, hodepine og slapphet.

Nesten alle blir forkjølet en eller annen gang. Det er ikke uvanlig at skolebarn kan være forkjølet ti ganger i løpet av et år. Unge voksne kan ha to til tre forkjølelsesepisoder per år, mens voksne ofte har færre. Skolebarn blir ofte forkjølet fordi de stadig smittes av forskjellige typer virus som de ikke har vært utsatt for før, og som de ikke har utviklet immunitet mot. Personer utvikler gradvis immunitet mot flere og flere forkjølelsesvirus med alderen. Forkjølelse forekommer overalt i verden, men er mest utbredt i tempererte soner. Forkjølelse forekommer hyppigst om vinteren. Grunnen til dette kan være klimaet eller at folk oppholder seg tettere sammen innendørs på denne tiden.

Det finnes flere hundre virusarter som kan fremkalle sykdommen. De fleste tilhører enten gruppen coronavirus eller rhinovirus. Bare av arten rhinovirus finnes det over 80 forskjellige typer. Det er grunnen til at man ikke får den immuniteten mot forkjølelse som man vanligvis får etter virusinfeksjoner.

Forkjølelse smitter ved dråpesmitte, dvs. ved de virusbærende, mikroskopiske dråpene som forkjølte personer slynger ut når de snakker, hoster og nyser. Man kan også smittes ved å berøre nesen eller øynene med hendene etter at man har vært i berøring med en syk person eller gjenstander vedkommende har overført virus til. Håndklær er en viktig smitteoverfører. Virus kan holde seg svevende i luften en tid, slik at smittemuligheten blir nærmest ubegrenset. Det går 1/2–3 døgn fra man blir smittet til de første symptomene gir seg til kjenne.

De fleste tilfellene av forkjølelse gir symptomer som begrenser seg til nesen og halsen. De første symptomene er lett irritasjon i halsen, væskefylt snue og trang til å nyse. Senere kommer det et rikelig sekret som er tynt som vann. Det opptrer alminnelig utilpasshet, men sjelden feber. Man kan også få rennende øyne, verking i muskler og ledd, hodepine, sløvhet og slapphet. I løpet av et par dager blir sekretet mer uklart (purulent). På dette tidspunktet har virus skadet neseslimhinnen samt flimmerhårene som beskytter den.

Noen ganger sprer betennelsen seg til strupen, luftrøret, bronkiene, bihulene og mellomøret. Slike tilfeller disponerer for sekundære bakterielle infeksjoner.

Forkjølelser kan også forverre eksisterende luftveislidelser som astma, kronisk bronkitt og kroniske ørebetennelser. Sovende Herpes simplex-virus kan også bli aktivert, og det kan oppstå forkjølelsessår.

Det finnes ingen egentlig behandling av forkjølelse. Antibiotika og lignende stoffer har ingen effekt på virus og altså heller ikke på forkjølelse. Bakterielle komplikasjoner, derimot, kan behandles med antibiotika, men det vil sjelden være nødvendig og bør så vidt mulig unngås.

Det finnes imidlertid medikamenter som kan mildne ubehaget ved forkjølelse, selv om de ikke forkorter sykdomsforløpet. Vanlige hodepinemidler (acetylsalisylsyre, ibuprofen, paracetamol og lignende) kan som regel lindre det verste ubehaget. Nesedråper som får (blodkar i) slimhinnen til å skrumpe, kan lette pustingen, men disse leder ofte til en reaksjon som gjør at slimhinnen blir mer blodfylt og svullen enn før. Det er mest hensynsfullt å isolere seg slik at man ikke smitter andre unødvendig. Sengeleie er ikke nødvendig og korter ikke ned sykdomsforløpet, men kan være det behageligste.

Det foreligger ingen sikre vitenskapelige bevis på at store doser av askorbinsyre (vitamin C) kan forebygge eller helbrede forkjølelse hos mennesker som har et normalt innhold av vitamin C i kroppen. Man kjenner så langt ikke til noen stoffer som har den minste helbredende virkning på forkjølelse. I noen forsøk har medikamentet interferon syntes å kunne hindre forkjølelse i å bryte ut. Det dempet symptomene, men forårsaket imidlertid lokale betennelsesreaksjoner. Tidligere brukte man forskjellige typer av forkjølelsesvaksine, men virkningen av disse er høyst tvilsom.

Sykdommen er vanligvis over i løpet av en 5–6 dager hvis det ikke tilstøter komplikasjoner. Komplikasjonene kan være infeksjoner med bakterier som kan angripe de nå mer sårbare slimhinnene i nese, mellomøre og unger.

Mange mennesker har forkjølelsesvirus i nesen uten at de viser tegn på sykdom. Dette kan i noen tilfeller skyldes at de har ervervet immunitet (motstandsdyktighet) mot nettopp dette viruset, selv om undersøkelser viser at det også er andre faktorer som har betydning for om et forkjølelsesvirus kan fremkalle sykdom.

Det er viktig for forebyggingen at man unngår avkjøling. Det er for eksempel en velkjent erfaring at man kan bli forkjølet av å være våt på bena over tid. En nedsettelse av kroppstemperaturen med 1–2 grader setter ned temperaturen i nesen med 6 grader. Forkjølelsesvirus formerer seg best ved ca. 33 grader. Fordi neseslimhinnen samtidig blir blodfattig og antagelig mindre motstandsdyktig på grunn av avkjølingen, økes risikoen for at virus skal få fotfeste i slimhinnen.

Dårlig ernæring og svekkelse på grunn av annen sykdom spiller også en rolle, og endelig er det mulig at psykisk stress på en eller annen måte kan øke mottageligheten.

Agens Relativ betydning
Rhinovirus ++++
Coronavirus ++
Parainfluensavirus +
Respiratorisk syncytialvirus (RSV) +
Influensavirus +
Metapneumovirus +
Enterovirus +
Adenovirus +
Andre virusarter ++
Ukjent ++++

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.