Forkjølet mann. Av . Begrenset gjenbruk

forkjølelse

Forkjølelse. Midtsnitt av neseregionen som viser hvor forkjølelsesvirus virker.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Artikkelstart

Forkjølelse er en virusinfeksjon som gir plager fra luftveiene, ofte tett, rennende nese og noen ganger sår hals, hodepine og slapphet. Symptomene skyldes at infeksjonen skaper betennelsesreaksjoner i slimhinnene i nesen og de øvre luftveier. Så å si alle blir forkjølet en eller annen gang. Forkjølelse er hyppigere i vinterhalvåret og blant skolebarn.

Faktaboks

Også kjent som
rhinitis acuta, febris catarrhalis

Flere ulike grupper av virus kan gi forkjølelse, men de aller hyppigste gruppene er koronavirus og rhinovirus. Det vanligste forløpet er at symptomene går over av seg selv i løpet av noen dager til en ukes tid. I noen tilfeller sprer betennelsen seg til andre deler av luftveiene og en forkjølelse kan også forverre andre luftveisplager som kols og astma.

Forkjølelse skal ikke behandles med antibiotika, fordi forkjølelse er en virussykdom. Det finnes ingen egentlig behandling av forkjølelse, men symptomene og plagene kan lindres ved hjelp av smertestillende og betennelsesdempende midler (paracetamol og ibuprofen). I Norge skylde nesten en fjerdedel av totalt sykefravær hvert år luftveissykdom, blant annet forkjølelse.

Årsak

Det finnes flere hundre virusarter som kan gi forkjølelse. De fleste tilhører enten gruppene koronavirus, rhinovirus, adenovirus og enterovirus. Bare av arten rhinovirus finnes det over 80 forskjellige typer. Det er dette store mangfoldet som gjør at man ikke får den immuniteten mot forkjølelse som man vanligvis får etter virusinfeksjoner, virustypene er tilstrekkelig ulike fra hverandre til at immunsystemet ikke kjenner igjen en annen type enn det man har møtt på tidligere.

Mange har forkjølelsesvirus i nesen uten å ha symptomer. Det er mange faktorer som påvirker utviklingen av infeksjon og sykdom, for eksempel om man har immunitet mot viruset man blir smittet med, generell helsetilstand, røyking med mer.

Smitteveier

Forkjølelse smitter ved kontaktsmitte og dråpesmitte. Dråpesmitte betyr at man kan bli smittet av virusbærende, mikroskopiske dråper som spres når forkjølte personer snakker, hoster og nyser.

Kontaktsmitte skjer ved at man berører nesen eller øynene med hendene etter at man har vært i berøring med en syk person eller gjenstander vedkommende har overført virus til.

Inkubasjonstiden er ett til tre døgn, det vil si at symptomene utvikles omtrent en til tre dager etter at man smittes med et forkjølelsesvirus. Man er mest smittsom rett før og i det symptomene bryter ut.

Symptomer og tegn

De fleste tilfellene av forkjølelse gir symptomer som begrenser seg til nesen og halsen. De første symptomene er lett irritasjon i halsen, væskefylt snue og trang til å nyse. Senere kommer det et rikelig sekret som er tynt som vann. Det opptrer alminnelig utilpasshet, men sjelden feber. Man kan også få rennende øyne, verking i muskler og ledd, hodepine, sløvhet og slapphet. I løpet av et par dager blir sekretet mer uklart (purulent). På dette tidspunktet har virus skadet neseslimhinnen samt flimmerhårene som beskytter den.

Noen ganger sprer betennelsen seg til strupen, luftrøret, bronkiene, bihulene og mellomøret. Slike tilfeller disponerer for sekundære bakterielle infeksjoner.

Forkjølelser kan også forverre eksisterende luftveislidelser som astma, kronisk bronkitt og kroniske ørebetennelser. Sovende Herpes simplex -virus kan også bli aktivert, og det kan oppstå forkjølelsessår.

Utbredelse

Nesten alle blir forkjølet en eller annen gang. Det er ikke uvanlig at skolebarn kan være forkjølet ti ganger i løpet av et år. I gjennomsnitt har voksne to til tre forkjølelser per år, men småbarnsforeldre opplever ofte fler. Skole- og barnehagebarn blir ofte forkjølet fordi de stadig smittes av forskjellige typer virus som de ikke har vært utsatt for før, og som de ikke har utviklet immunitet mot. Man utvikler gradvis immunitet mot flere og flere forkjølelsesvirus med alderen.

Forkjølelse forekommer overalt i verden, men er mest utbredt i tempererte soner. Forkjølelse forekommer hyppigst om vinteren. Dette tenkes å ha sammenheng med at tørr og kald luft gjør slimhinnen i luftveiene mer sårbar for infeksjon.

Behandling

Det finnes ingen egentlig behandling av forkjølelse. Antibiotika har ingen effekt på virus og altså heller ikke på forkjølelse.

Det finnes imidlertid legemidler som kan mildne ubehaget ved forkjølelse, selv om de ikke forkorter sykdomsforløpet. Vanlige hodepinemidler (acetylsalisylsyre, ibuprofen, paracetamol og lignende) og slimhinneavsvellende midler som nesespray kan som regel lindre det verste ubehaget.

Det er mest hensynsfullt å isolere seg slik at man ikke smitter andre unødvendig. Sengeleie er ikke nødvendig og korter ikke ned sykdomsforløpet, men kan være det behageligste.

Vitamin C i store doser har blitt markedsført som et forebyggende og terapeutisk middel mot forkjølelse, men grundig klinisk forskning viser at dette ikke stemmer. Det samme gjelder vitamin D.

Komplikasjoner

Sykdommen er vanligvis over i løpet av en 5–6 dager hvis det ikke tilstøter komplikasjoner.

Komplikasjoner kan deles inn i tre hovedgrupper etter virkningsmekanisme:

  • Oppsvulming og betennelse i slimhinner: betennelsen som viruset forårsaker gir hevelse og oppsvulming av slimhinnene i luftveiene hvor infeksjonen starter. Oppsvulmingen kan føre til økt trykk og smerte fra bihulene og mellomøret.
  • Spredning av virusinfeksjonen: viruset kan også spre seg til øvrige deler av luftveiene. Enkelte virustyper som RS-virus og Sars-CoV-2-varianten av koronavirus har en tendens til å forårsake viral lungebetennelse.
  • Bakteriell infeksjon: i noen tilfeller følges virusinfeksjonen av en bakterieinfeksjon. Både bihuler, mellomøret og lungene kan rammes av slike sekundære bakterielle infeksjoner. Dette er ikke vanlig, men kan kreve antibiotikabehandling

Forkjølelser kan også forverre eksisterende luftveislidelser som astma, kronisk bronkitt og kroniske ørebetennelser. Sovende Herpes simplex -virus kan også bli aktivert, og det kan oppstå forkjølelsessår.

Forebygging

Forkjølelsevirus av ulike slag er tilstede i befolkningen til enhver tid. De viktigste forbyggende tiltakene er god håndhygiene og å holde seg hjemme dersom man er syk eller har symptomer på forkjølelse. Spesielt i forbindelse med koronaviruspandemien har man blitt oppmerksom på viktigheten av å begrense kontakt dersom man har luftveissymptomer.

Helsemyndigheter i Norge og i verden har de siste årene hatt fokus på utvikling av antibiotikaresistens og rollen som ukritisk antibiotikabruk spiller i dette. Forkjølelse skal ikke behandles med antibiotika, men til tross for det har det vært utstrakt bruk av antibiotika i forbindelse med luftveissykdom. Både primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge har utarbeidet og oppdatert retningslinjer rundt dette og bruken av antibiotika ved luftveissykdom har gått ned.

Årsaker til forkjølelse

Agens Relativ betydning
Rhinovirus ++++
Koronavirus ++
Parainfluensavirus +
Respiratorisk syncytialvirus (RSV) +
Influensavirus +
Metapneumovirus +
Enterovirus +
Adenovirus +
Andre virusarter ++
Ukjent ++++

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg