ryggmargsnervene

Nervesystemet.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Artikkelstart

Ryggmargsnervene er de 31 par nerver som forbinder ryggmargen med kroppen og lemmene. De er blandet, det vil si at de inneholder både sensoriske og motoriske, delvis også sekretoriske fibrer (til kjertler). De fremre og de bakre røttene forener seg til ryggmargsnerver idet de går ut gjennom mellomvirvel- eller intervertebralhullene (foramina intervertebralia). Hver nerve deler seg i en mindre, bakre gren (ramus posterior) til ryggens hud og muskler, og en større, fremre gren (ramus anterior) til resten av kroppsveggen med lemmene.

Faktaboks

Også kjent som
nervi spinales

Ryggmargsnervene betegnes gjerne etter deres utgangsposisjon:

  • Halsnerver/cervikale nerver: Det er 8 nervepar i halsdelen, betegnet C 1-8
  • Brystnerver/thoracale nerver: Det er 12 nervepar i brystdelen, betegnet Th 1-12
  • Lendenerver/lumbalnerver: Det er 5 nervepar i lendedelen, betegnet L 1-5
  • Korsnerver/sacralnerver: Det er vanligvis 5 par korsnerver, betegnet S 1-5

Betegnelsen gis etter den ryggvirvelen nerveparet kommer ut under. Eksempelvis kommer Th 5-nerven ut mellom 5. og 6 brystvirvel. Unntak gjelder for halsen der 1. halsnerve (C 1) går ut mellom hodeskallen og atlas. I halsen får vi altså 8 nervepar på tross av bare 7 virvler. Nervene her nummereres derfor etter den virvelen de kommer ut over. Eksempelvis går C3-nerven ut mellom 2. og 3. halsvirvel.

De øvre bakre grener av halsnervene (nervi cervicales) forsyner nakkemusklene og huden over bakhodet. De fire øverste fremre grener danner halsnervefletningen, plexus cervicalis, som ligger bak den skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) og sender grener til bakhodet, halsen, skuldrene, brystet og mellomgulvet. De fremre grenene av de fire nederste halsnervene er tykke. Sammen med øvre brystnerve danner de armnervefletningen, plexus brachialis, som strekker seg helt ned i akselhulen. Dens viktigste grener er: armens midtnerve, nervus medianus, albubensnerven, nervus ulnaris, og spolebensnerven, nervus radialis, som alle når helt ned på hånden. De fremre grenene av de forholdsvis tynne brystnervene går fremover mellom ribbene som interkostalnerver (nervi intercostales).

De fremre grenene av de fire øvre lendenervene danner lende- eller lumbalnervefletningen, plexus lumbalis, som sender grener til bukveggen, for- og innsiden av låret og de ytre genitalia. Størst er lår- eller femoralnerven, nervus femoralis, som går ned på låret under lyskebåndet og sender en lang hudgren til innsiden av leggen. De fremre grener av de to nedre lendenervene og tre øverste korsnervene danner den store kors- eller sakralnervefletningen, plexus sacralis. Dens viktigste gren er sittebensnerven eller isjiasnerven, nervus ischiadicus, som er kroppens største nerve. Den forlater bekkenet, dekket av den store setemuskelen (musculus gluteus maximus) og går nedover baksiden av låret, midt mellom sitteknuten (tuber ischiadicum) og den store lårbensknuten (trochanter major). Midt på låret deler den seg i sine hovedgrener til leggen, nemlig skinnebensnerven (nervus fibularis communis) og leggbensnerven (nervus tibialis).

I de forskjellige nervepleksus blir fibrene fra de enkelte ryggmargsnervene omordnet. Der nervene passerer gjennom mellomvirvelhullene, blir de ved mellomvirvelskiveskader ofte utsatt for trykk som kan volde smerter og lammelser (isjias).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg