varicella-zostervirus

Varicella zoster-viruset (VZV) overføres ved dråpeinfeksjon, men også ved direkte kontakt med de fortsatt fuktige hudlesjonene (utstryksinfeksjon). Medfødt og perinatal overføring fra mor til barn er også mulig. Selv om det er sjelden, kan en primær infeksjon hos en uvaksinert gravid kvinne innen de første 20 ukene av svangerskapet føre til føtalt varicella-syndrom. Syndromet karakteriserer organskader, for eksempel på huden, øynene, sentralnervesystemet, ekstremitetene.

En sykdom i perinatalperioden, det vil si i tilfelle fem dager før og to dager etter fødsel, kan føre til et alvorlig sykdomsforløp med systemisk organpåvirkning opp til varicella sepsis.

Symptomer hos eldre barn, ungdom eller voksne som en del av en infeksjon med varicella er en generalisert eksantem av huden, inkludert den hårete hodebunnen, med utseende av makulae, papler, vesikler og skorper. Slimhinnene, konjunktiva og kjønnsorganer kan også påvirkes.

Varicella forekommer over hele verden. På grunn av den svært høye smittefaren blir omtrent 95 % av alle barn (i uvaksinerte populasjoner) smittet før de fyller 14 år. Toppalderen er 4-8 år.

Varicella-vaksinasjonene kan gis sammen med MMR-vaksinasjonene (meslinger, kusma og røde hunder). Det anbefales også et gap på 4-6 uker mellom varicella-vaksinasjonen og andre levende vaksinasjoner, som gul feber-vaksinasjonen. Ved inaktiverte vaksiner, for eksempel hepatitt A og hepatitt B, er det ingen påvirkning på varicellavaksinasjonen å forvente.

Varicella-vaksinasjon anbefales også for:

• alle seronegative individer i alderen 2 til 17 år
• for alle seronegative kvinner som ønsker å få barn
• Medlemmer av en risikogruppe som pasienter med alvorlig nevrodermatitt, før planlagt immunsuppressiv terapi eller organtransplantasjon; kontaktpersoner til disse pasientene
• seronegative helsearbeidere (spesielt pediatri, onkologi, gynekologi og obstetrikk, intensivbehandling, innen omsorg for immunsvikt) og i barnehager.

Hos pasienter som får immunglobuliner (for eksempel på grunn av multippel sklerose), forventes en utilstrekkelig vaksinasjonssuksess av varicella-vaksinasjonen. Immunoglobulinene undertrykker immunreaksjonen som kreves for at vaksinasjonen skal lykkes. I disse tilfellene bør levende vaksiner som varicella-vaksinen kun gis etter nøye risikovurdering. Vaksinasjon mot varicella er kontraindisert i forbindelse med kjemoterapi og den resulterende leukopeni.

En post-eksponering (aktiv) inkubasjonsvaksinasjon bør vurderes innen fem dager etter kontakt med en pasient eller opptil tre dager etter at utslettet har vist seg hos indekspasienten.

• virus
• kopper