karsinoide svulster

Karsinoide svulster er svulster som utgår fra nevroendokrine celler, som finnes i mange organer, særlig i mage-tarmsystemet. Svulstene ble tidligere regnet for å være dels godartede, dels ondartede i sin natur og forløp. De regnes nå prinsipielt for å høre til de ondartede svulstene, men er ofte meget langsomtvoksende og har svært varierende tendens til spredning.

Det er 30–50 nye tilfeller av karsinoide svulster i Norge hvert år. Primærsvulsten oppstår hyppigst i blindtarmen, endetarmen, tykktarmen eller i bronkiene.

Det er vanskelig å forutsi det kliniske forløpet (spredningstendens) ut fra en mikroskopisk vurdering av svulstene. Den biologiske oppførselen til karsinoide svulster, blant annet tendensen til hormonproduksjon, varierer en del etter hvilket organ primærsvulsten starter i. Karsinoide svulster produserer ikke sjelden peptider og andre stoffer med hormoneffekt, blant annet histamin, serotonin og somatostatin.

Utsondring av slike aktive stoffer kan gi betydelige symptomer, særlig fra tarmsystemet (karsinoid syndrom).

Påvisning i urinen eller blodet av hormoner eller andre kjente metabolitter fra karsinoide svulster er viktig for å diagnostisere eller for å følge utviklingen av svulsten. Primærsvulst og eventuell spredning kan kartlegges ved en spesiell isotopundersøkelse (oktreotidscan) hvor radioaktivt isotop binder seg til somatostatinreseptorer i karsinoidcellene.

Behandlingen er først og fremst kirurgisk. Siden karsinoide svulster ofte vokser langsomt, satser man også på mer omfattende fjerning av metastaser, for eksempel til lever, enn det som ellers er vanlig ved utbredt kreftsykdom. Man kan i økende grad motvirke plagsomme symptomer ved karsinoide svulster med spesifikke medikamenter. Interferonbehandling kan hemme eller bremse på veksten av inoperable karsinoide svulster i en del tilfeller. Pasienter med utbredt karsinoide svulster kan også ha nytte av intensiv cytostatikabehandling. Også lindrende strålebehandling kan være aktuelt. Behandling med radioaktive isotoper som binder seg til karsinoide svulster, kan også gi god lindrende effekt.

Prognosen varierer svært mye og er vanskelig å forutsi. Veksthastigheten kan variere fra et ekstremt langsomt og godartet mønster til hurtig spredning som ligner på det man ser ved småcellet lungekreft. Lokalisering og utbredelse ved diagnosetidspunktet er også viktig for prognosen.

• kreft
• kreftbehandling
• kjertel