Kjeve, den tannbærende del av skjelettet, består av en overkjeve (maxilla) og en underkjeve (mandibula). Tennene i underkjeven treffer tennene i overkjeven ved sammenbiting. Overkjeven er fast til skallen mens underkjeven kan beveges via kjeveleddet. Bevegelsen av underkjeven er en betingelse for aktiv bearbeiding av maten, først og fremst ved hjelp av tennene som sitter i fordypninger (alveoler) i overkjeven og underkjeven.

Overkjeven består av 2 knokler (os maxillare), som har vokst sammen og er nest etter underkjeven den største knokkelen i ansiktsskjelettet. Overkjevebenet (maxilla) danner bunnen og indre del av øyehulene, samt mesteparten av neseåpningen. Til siden er overkjevebenet forbundet med kinnbenet (os zygomaticum). Et fremspring av overkjevebenet danner bunnen i nesehulen og samtidig det benete taket i munnhulen (processus palatinus). Undersiden av overkjeven har et hesteskoformet, buet fremspring (kjevekammen, processus alveolaris) hvor tennene sitter fibrøst festet i fordypninger (alveoler) i benet. Mellom bakre del av kjevekammen og øyehulene utvikler det seg i løpet av barneårene et hulrom inne i benet på hver side, den såkalte overkjevebihulen (sinus maxillaris). Sammenvoksningsflaten mellom de to overkjevehalvdelene består som en åpen sprekk i skjelettet hele livet.

Også underkjeven (mandibula) er todelt hos nyfødte, men vokser sammen til ett ben i løpet av første levehalvår. Den skiller seg fra de øvrige bena i skallen ved at den har et bevegelig ledd på hver side (kjeveledd). Vi skiller mellom det hesteskoformede underkjevelegemet (corpus mandibulae) og den oppstikkende, flate underkjevegrenen på hver side (ramus mandibulae). Hos voksne, yngre mennesker danner den en vinkel på ca. 120° med kjevelegemet; hos barn og gamle er vinkelen større, dvs. underkjevegrenen heller mer skrått bakover. På corpus mandibulae er det et hesteskoformet, buet fremspring (kjevekammen, processus alveolaris), hvor tennene i underkjeven er festet i fordypninger i benet (alveoler). Underkjeven er forbundet med overkjeven ved et valseledd kledd med fiberbrusk. Kjevebevegelsen (gapingen) blir en kombinasjon av rotasjon og fremoverglidning av leddhodet på underkjevegrenen mot leddpannen på tinningbenet. Tyggemuskulaturen fester seg dels baktil på corpus mandibulae, dels på en utstikkende spiss (processus coronoideus) øverst, foran på underkjevegrenen. Hos gamle med dårlige tenner og redusert tyggekraft kan underkjeven skrumpe og bli tynnere (atrofi). Ved fullstendig tannutfall svinner kjevekammen (alveolprosessene), slik at underansiktets høyde er lavere når kjevene biter sammen.

Over- og underkjeven samt tyggemusklene utvikler seg fra den første gjellebue. Begge kjevebena dannes av bindevev, i motsetning til mesteparten av det øvrige skjelettet i kroppen, som dannes av brusk. Hos det 4–5 uker gamle fosteret stikker det frem i alt fem folder fra hver side av «halsen»; de smelter sammen fortil og danner bl.a. over- og underkjeven. Spor etter denne sammensmeltingen ser vi nettopp i kjevebenas spalter. Noen ganger kan sammenvoksingen være ufullstendig, se leppe-kjeve-ganespalte Se også kjevesykdommer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.