Gjellebuer, også kalt visceralbuer, er bindevevslignende folder på hver side av det embryonale svelget, dannet fra fjerde svangerskapsuke, atskilt med dype kløfter. De har betydning for dannelsen, fasongen og funksjonene i hals og ansikt.

Det dannes i alt seks gjellebuer på hver side av fosterets hals, hver består av bruskvev, muskelanlegg, en nerve og blodkar som til sammen utvikler seg til viktige anatomiske strukturer i hode-/halsområdet.

  1. Av det første paret dannes blant annet underkjeven, tyggemuskulaturen, samt ambolten og hammeren i øret.
  2. Av det andre paret dannes blant annet øvre del av tungebenet (os hyoideum), stigbøylen i øret, deler av halsmuskulaturen og den mimiske ansiktsmuskulaturen.
  3. Av det tredje paret utvikles nedre del av tungebenet samt halsarteriene, (arteria carotis communis, den proximale delen av arteria carotis interna samt (som en utvekst) arteria carotis externa).
  4. Av det fjerde paret utvikles blant annet øvre del av strupehodet, svelgmuskler, samt deler av aortabuen og arteria subclavia.
  5. Den femte gjellebuen er rudimentær og tilbakedannes.
  6. Av den sjette utvikles blant annet nedre del av strupehodet med tilhørende muskulatur samt deler av arteria pulmonalis.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg