Miltruptur, brist i milten. Miltruptur kan forekomme ved ulykker, operasjoner og i forbindelse med visse infeksjoner (spontanruptur). Noen ganger er det bare miltkapselen som er revet opp, og da blir det sjelden nødvendig med operasjon. Dersom det går en eller flere rifter gjennom milten, vil videre behandling avgjøres ut fra skadens størrelse, blodtap og alder. Det går mye blod gjennom milten til enhver tid, slik at en skade av milten raskt kan føre til et stort blodtap. Pasienten går da raskt i sjokk, og behandling må startes umiddelbart. I slike tilfeller må milten fjernes så hurtig som mulig (se splenektomi), og pasienten må få tilført blod.

I noen tilfeller er skaden begrenset slik at man kan sy sammen igjen milten eller dekke skaden med et kunststoffmateriale. Dette kalles miltbevarende kirurgi. Ved mindre blodtap hender det at blødningen stopper av seg selv slik at det bare er nødvendig å observere pasienten noen dager på sykehus. Miltskade kan også behandles med såkalt embolisering, dvs. at man setter inn en slags kunstig blodpropp i blodåren som forsyner milten med blod. Dette er et inngrep som røntgenlege kan gjøre under gjennomlysning ved hjelp av et kateter som føres inn i en lyskeblodåre. Inngrepet krever ikke narkose. Man kan følge med omfanget av miltskaden ved hjelp av ultralyd, CT eller MR. I tillegg følger man nøye puls og blodtrykk.

Dersom man får fjernet milten, må man få en pneumokokkvaksine innen to uker etter operasjonen for å beskyttes mot infeksjoner. De som har fått fjernet milten, har økt risiko for å få alvorlige infeksjoner. Derfor prøver man så langt det lar seg gjøre å unngå å fjerne milten. Milten har en viss immunologisk funksjon, og når den er borte, må pasienten kontakte lege tidlig ved tegn på infeksjon.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.