Nukleærmedisinsk metode (se nukleærmedisin) for å undersøke form og funksjon av kroppens organer. Man innfører en radioaktiv isotop av et stoff som opptas i det organet som skal undersøkes. Deretter observerer man hvordan stoffet fordeler seg i organet ved å registrere strålingen fra stoffet ved hjelp av en scintillasjonsdetektor, f.eks. et gammakamera, som viser resultatet i form av et bilde, et scintigram.

Man kan bruke scintigrafi til å undersøke bl.a. galleblæren og galleveiene (kolescintigrafi), hjertemuskelen (myokard perfusjonscintigrafi), skjoldbruskkjertelen (thyreoideascintigrafi), lungene (ventilasjons-/perfusjonsscintigrafi), skjelettet (skjelettscintigrafi), nyrene (renografi) og hjernen (hjernescintigrafi). Ved hjernescintigrafi kan man ved hjelp av radioaktive isotoper (vanligvis 99Tc i form av den uorganiske forbindelsen pertechnetat) som tilføres pasienten ved intravenøs injeksjon, vise sykdomsprosesser i hjernevev der det er en skade i blod-hjernebarrieren.

Et vanlig scintigram har i likhet med røntgenbilder den svakheten at det avbilder organets tredimensjonale struktur i bare ett plan. Denne vanskeligheten kan man omgå ved gammakameratomografi eller single foton emisjonstomografi: Man registrerer gammaaktiviteten i forskjellige retninger gjennom parallelle plan av organet. Med utgangspunkt i målingene beregner en datamaskin aktiviteten i de enkelte punktene i de undersøkte planene og tegner snittbilder av organet.

Dersom den radioaktive isotopen konsentreres i et lite område på grunn av en sykdomsprosess som f.eks. en svulst eller betennelse, registrerer gammakameraet lokal høy aktivitet. Dette kalles en radioaktiv eller varm knute. Dersom det i et vev som normalt tar opp den radioaktive isotopen, er et område helt uten aktivitet, f.eks. på grunn av en cyste, kalles dette området for en kald knute.Teknikken ved gammakameratomografi er prinsipielt den samme som nyttes ved vanlig computertomografi. Forskjellen er at man ved computertomografi måler attenuasjonen av røntgenstråling som sendes gjennom kroppen, mens man med gammakameratomografi måler intensiteten av gammastråling som sendes ut fra organer i kroppen. Databearbeidelsen med konstruksjon av snittbildene er den samme.

Positronemisjonstomografi (PET) skiller seg fra single foton emisjonstomografi ved at den nytter radioaktive isotoper som sender ut positroner og ikke beta- og/eller gammastråling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.