Av Yok_onepiece/Shutterstock. Begrenset gjenbruk

scintigrafi

Scintigrafi er en nukleærmedisinsk metode som særlig er benyttet til å påvise sykdom eller skade i skjelettet og ved forandringer eller sykdom i skjoldbruskkjertelen.

Faktaboks

Uttale: scintigrafˈi
Etymologi: av latin scintillare, ‘funkle’, og gresk grafein, ‘skrive’

Scintigrafi er et godt supplement til røntgen, CT og MR og innebærer at små mengder av en radioaktiv isotop føres inn i kroppen, enten ved injeksjon i en blodåre eller ved at stoffet svelges, før det tas opp i det organet som skal undersøkes. Gammastrålingen fra isotopen kan registreres over tid med et gammakamera i et to-dimensjonalt bilde, et såkalt scintigram. Single foton emisjonstomografi (SPECT) er en annen scintigrafi metode hvor gammakamera er koblet sammen med CT. Metoden gir et tre-dimensjonalt, mer presist anatomisk bilde enn hva som er mulig i et scintigram noe som er en åpenbar fordel ved undersøkelse av for eksempel hjerte og hjerne.

Skjelettscintigrafi

Ved skjelettscintigrafi brukes et radioaktivt merket kjemisk stoff, vanligvis radioaktivt technesium (⁹⁹Tc) bundet til methyl-difosfonat, som søker seg spesifikt til beinvev og tas opp der. Ekstra høye konsentrasjoner av denne isotopen vil lagres i områder av beinet med økt blodforsyning i situasjoner med høy nedbryting eller rask nybygging av beinvev, som for eksempel ved betennelser, skade, beinbrudd eller kreft. Undersøkelsen er følsom for påvisning av visse typer kreft med tendens til spredning (metastaser) til skjelettet, og ikke sjelden sees forandringer på skjelettscintigrafi lenge før forandringene påvises med vanlig røntgenundersøkelse. Den økte gammastrålingen fra syke eller skadete områder i skjelettet viser seg på scintigrammet som flekkvise, mørke områder hvor forandringene dannes av ansamlinger med punktvise oppladninger i beinvevet.

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Scintigrafi kan benyttes i forbindelse med utredning av struma og forandret stoffskifte. Dersom den radioaktive isotopen konsentreres i et lite område på grunn av en sykdomsprosess som for eksempel en svulst eller betennelse, registrerer gammakameraet lokal høy aktivitet. Dette kalles en radioaktiv eller varm knute. Dersom det i et vev som normalt tar opp den radioaktive isotopen, er et område helt uten aktivitet, for eksempel på grunn av en cyste, kalles dette området for en kald knute.

Positronemisjonstomografi (PET) skiller seg fra scintigrafi og SPECT ved at den nytter radioaktive isotoper som sender ut positroner og ikke beta- og/eller gammastråling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Radiologi

Arne Borthne

professor emeritus, Universitetet i Oslo