Legemiddelmetabolisme, kjemisk omdannelse av legemidler i kroppen (se farmakokinetikk).

Noen legemidler omdannes til inaktive metabolitter slik at virkningen opphører, mens andre danner metabolitter som er farmakologisk aktive. I enkelte tilfeller har metabolitten høyere aktivitet enn det opprinnelige legemiddelet. Dette er f.eks. tilfelle med kodein (svakt opiat), som delvis omdannes i leveren til morfin (sterkt opiat).

Legemidler som er sterkt fettløselige (lipofile), må metaboliseres til mer vannløselige (hydrofile) produkter før de kan skilles ut.

Metaboliseringen skjer ofte i to trinn. Første trinn er ofte en oksidativ reaksjon som består i å innføre eller avdekke polare og reaktive grupper i molekylet (f.eks. en aminogruppe eller en hydroksylgruppe). Det andre trinnet består i at de nye aktive gruppene kobles sammen med (konjugeres til) andre molekyler som f.eks. glukuronsyre, slik at det dannes et lett vannløselig produkt som kan utskilles i urinen.

Enzymene i cytokrom P-450-gruppen er av spesiell betydning for oksidativ metabolisme av legemidler, og enzymgruppen glukuronosyltransferaser er av spesiell betydning for konjugerende reaksjoner.

I prinsippet kan metabolisme av legemidler foregå i alle organer og vev, men mesteparten foregår i leveren. Legemidler som opptas fra tarmen, føres med blodet gjennom portvenen til leveren slik at en større eller mindre del kan bli metabolisert i leveren før de når frem til andre organer og vev. Dette kalles førstepassasje-metabolisme (eng. first pass metabolism). Førstepassasje-metabolisme gjør seg gjeldende når legemidler tas som tabletter (svelges), men ikke når de injiseres i hud eller muskulatur, og dette må det tas hensyn til når en skifter fra tabletter til injeksjon eller omvendt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.