tarmblødning

De hyppigste årsakene er hemoroider, tarmkatarr (ulcerøs kolitt) og svulster. Magesår kan også gi tarmblødning, men da ofte kombinert med blodig oppkast.

indre blødning fra tynntarm eller tykktarm. Tarmblødning kan innebære alt fra periodevis sivblødning uten betydning, til livstruende tilstander med svært akutt blødning.

Blodet kommer ut sammen med avføringen. Det kan enten komme i form av friskt blod, eller som bekfarget, tjæreaktig avføring, melena. Rødt blod sees særlig ved blødninger i nedre del av tykktarmen, mens blødning lenger opp i tarmen vanligvis gir sortfarget avføring.

Den vanligste årsaken til tarmblødninger er hemoroider, noe som vanligvis gir striper med rødt blod på avføringen, særlig hvis den er hard og man må presse på for å få den ut. En viktig årsak til tarmblødninger er imidlertid polypper eller tykktarmskreft som ofte kan blø. Andre sjeldnere årsaker er blødning fra divertikler, fra karnøster i slimhinnen (angiodysplasi), eller ulike former for tarmbetennelse som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.

Blod i avføringen er et viktig symptom som man alltid skal ta alvorlig, da det kan være et tegn på tarmkreft. Det kan være vanskelig å oppdage små blødninger, selv om avføringen ofte vil være noe mørkere enn ellers. Legen kan undersøke om blodprosenten er falt og påvise svært små mengder blod i avføringsprøver.

Ved dokumentert blødning må man ofte gå videre med en tykktarmsundersøkelse, enten røntgenundersøkelse eller koloskopi. Hvis man finner blod i avføringen, kan det ofte også være aktuelt å undersøke øvre del av fordøyelseskanalen med tanke på for eksempel spiserørsbetennelse med blødning eller magesår.

Mange tarmblødninger kan behandles endoskopisk (se endoskopi), dvs. uten operasjon. Ved blødning fra ett enkelt utgangspunkt kan legen injisere et stoff som får blødningen til å stoppe, eller sette på en strikk eller et metallklips. Ved diffuse blødninger kan medikamenter hjelpe, men av og til må man operere og fjerne det tarmavsnittet som blør.