Skjedekatarr, kolpitt, vulvitt, vaginitt eller vulvovaginitt er betennelse i skjedens slimhinne (vaginalslimhinnen). Oftest er kjønnsleppene og livmortappen også angrepet. Symptomer er bl.a. utflod, kløe, irritasjon og av og til smerter. Symptomer fra urinrøret, blærekatarr, kan også forekomme. Årsaken er oftest infeksjoner med bakterier og sopp.

En frisk kvinne har normalt 20–30 forskjellige bakteriestammer i skjeden, de samme som på huden og i tarmen. Hos en kjønnsmoden kvinne opprettholder skjedens melkesyrebakterier et surt miljø som er ugunstig for de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer, og derved forebygger infeksjon. Kvinnens østrogenproduksjon regulerer melkesyrebakterienes funksjon. Ved lav østrogenproduksjon vil skjedens sure miljø svekkes samtidig som det øvre laget av slimhinnen ikke fornyes ved celledeling. Risikoen for betennelse er derfor størst ved tilstander med lav hormonproduksjon (ved menstruasjon, i klimakteriet samt hos eldre kvinner).

Bakteriell vaginose er den vanligste formen for skjedekatarr. Stort sett finnes ingen andre bakterier enn de som er normale i skjeden, men det skjer en innbyrdes forskyvning mellom dem, og mengden øker.

Symptomene er gråhvit, tynn, illeluktende utflod og enkelte ganger kløe eller svie. Det er typisk at utfloden lukter ekstra ille når miljøet i skjeden forandres, som under menstruasjon eller like etter samleie.

Tilstanden behandles med antibiotika.

Trichomoniasis er infeksjon med en seksuelt overført mikroorganisme, Trichomonas vaginalis (se Trichomonas ). Siden 1970-årene er stadig færre blitt smittet.

Trichomonas kan være i skjeden eller i urinveiene hos begge kjønn uten å gi symptomer. Gir den betennelse, er symptomene rikelig, tyntflytende, skummende, gulaktig, illeluktende utflod.

Candida albicans er en svært vanlig soppinfeksjon i skjeden. Soppen finnes også i munnhule og tarm. Infeksjonen kan overføres seksuelt, men soppen finnes hos svært mange friske kvinner uten symptomer.

Tilstander som forstyrrer normal bakterieflora i skjeden, disponerer for soppinfeksjon, f.eks. antibiotikabehandling. Tilstander med økt østrogenproduksjon disponerer også, og skjedebetennelse forårsaket av Candida (candidavaginitt) er derfor vanlig i svangerskapet. Diabetes mellitus er også disponerende.

Symptomene er først og fremst sterk kløe og hvit, tykk utflod.

Behandlingen er med spesifikke soppmidler, enten som stikkpiller eller som tabletter. Aktuelle soppmidler er ekonazol, klotrimazol, mikonazol, nystatin, flukonazol og itrakonazol.

Etter klimakteriet kan det utvikle seg en betennelsestilstand i slimhinnen, som i denne perioden av livet er tynn og glatt. Se senil kolpitt.

Av en noe annen karakter er betennelse i skjedeinngangen (vulva). De store kjønnsleppene er da ofte hovne og røde. Kontakt med undertøyet er smertefull, det samme gjelder vannlating. Denne betennelsen (vulvitt) er hyppig ledsaget av heftig kløe.

Hos små barn må man ikke utelukke infeksjon med barneorm, Enterobius vermicularis, som årsak til utflod og kløe. De små, hvite ormene kan lett spre seg fra endetarmen til skjeden, hvor de virker sterkt irriterende.

Det kan også forekomme at små jenter putter fremmedlegemer, f.eks. perler eller knapper, inn i skjeden, dermed oppstår heftig skjedekatarr (kolpitt) med rikelig utflod som irriterer de ytre kjønnsdelene. Tråder av ull eller bomull fra undertøyet kan også trenge seg inn i skjeden og føre til irritasjon. Mindreårige jenter bør ved utflod alltid undersøkes med henblikk på orm eller fremmedlegemer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.