Skjedekatarr, kolpitt, vulvitt, vaginitt eller vulvovaginitt er betennelse i skjedens slimhinne (vaginalslimhinnen). Ofte er kjønnsleppene og livmortappen også angrepet. Symptomer er blant annet utflod, kløe, irritasjon og av og til smerter. Symptomer fra urinrøret, blærekatarr, kan også forekomme. Årsaken er forandringer i bakteriesammensetningen, infeksjoner eller sopp.

En frisk kvinne har normalt 20–30 forskjellige bakteriestammer i skjeden, de samme som på huden og i tarmen. Hos en kjønnsmoden kvinne er melkesyrebakterier dominerende i mikrobiomet. De opprettholder et surt miljø som er ugunstig for de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer, og forebygger derved infeksjon. Kvinnens østrogenproduksjon regulerer melkesyrebakterienes funksjon. Ved lav østrogenproduksjon vil skjedens sure miljø svekkes samtidig som det øvre laget av slimhinnen ikke fornyes ved celledeling. Risikoen for betennelse er derfor størst ved tilstander med lav hormonproduksjon (ved menstruasjon, amming og etter menopause).

Det finnes en rekke ulike melkesyrebakterier, de opptrer i grupper med ulike sammensetninger. En viktig egenskap hos de bakteriene man finner hos friske kvinner, er produksjon av hydrogenperoksyd. Hydrogenperoksydproduserende bakterier utgjør 70 – 90 prosent av bakteriene i en frisk skjede. Sammen med et surt miljø (lav pH) gir det beskyttelse mot infeksjoner.

Bakteriell vaginose er den vanligste formen for skjedekatarr.

Skjedesekretet er fattigere på melkesyrebakterier, og de som finnes, produserer mindre hydrogenperoksyd. I tillegg dominerer anaerobe bakterier av ulike arter, som Gardnerella vaginalis og Atopobium vaginae. Disse danner en biofilm, som gir et godt miljø for andre anaerobe bakterier. Hos omtrent halvparten av kvinnene med bakteriell vaginose dekker denne biofilmen også slimhinnen i livmoren.

Om bakteriell vaginose er seksuelt overført, vet vi ikke så mye om. Det finnes ingen tilsvarende sykdom hos menn, men gardnerella vaginalis kan også isoleres fra menn. På den annen siden er tilstanden klart knyttet opp mot seksuell aktivitet – ny partner øker risikoen.

Symptomene er gråhvit, tynn, illeluktende utflod og enkelte ganger kløe eller svie. Det er typisk at utfloden lukter ekstra ille når miljøet i skjeden forandres (pH øker), som under menstruasjon eller like etter samleie. Lukten er typisk fiskelignende, og skyldes nedbrytningsprodukter (for eksempel putrescine og kadaverin) fra de anaerobe mikrobene.

Bakteriell vaginose er assosiert med økt risiko for bekkeninfeksjon (salpingitt). Det er også assosiert med for tidlig fødsel, infeksjoner i forbindelse med fødsel og med spontanabort. Risikoen for andre seksuelt overførte sykdommer er økt, det gjelder både klamydia og HIV.

Tilstanden behandles med antibiotika, metronidazol eller clindamycin.

Det har vært diskutert om gravide bør screenes for bakteriell vaginose tidlig i svangerskapet, for så å behandle også hvis tilstanden er asymptomatisk. Det er foreløpig ikke anbefalt. Bakteriell vaginose som gir symptomer, skal behandles.

På samme måte som ved bakteriell vaginose er det en unormal bakterieflora, men de typiske anaerobe bakteriene mangler. Bakteriene som finnes, er typisk Escherichia coli, Staphylococcus aureus, gruppe B streptokokker eller Enterococcus faecalis. Det kan også tenkes at det er en systemisk betennelsessykdom, som fører til unormal bakterieflora i skjeden. Man vet mindre om denne tilstanden enn om bakteriell vaginose.

Kraftig gulaktig utflod, smerter ved samleie, irritasjon av kjønnsleppene.

Antagelig de samme som for bakteriell vaginose.

Clindamycin krem lokalt i skjeden, over lengre tid. 

Hos noen kvinner er det flere melkesyrebakterier enn vanlig. Det fører til et miljø i skjeden som er surere enn vanlig. Et surt miljø beskytter mot infeksjon med bakterier og sopp, men i disse tilfellene gjør den store mengden melkesyrebakterier skade på cellene i skjedeveggen.

Kornet hvit utflod, kløe, smerter ved samleie, svie ved vannlating. Symptomene ligner mye på soppinfeksjon. Hvis behandling av mistenkt soppinfeksjon ikke fører til bedring, bør det undersøkes på cytolytisk vaginose.

Hvis tilstanden er plagsom, kan det forsøkes skylling med en svak oppløsning av natrium bikarbonat og saltvann. 

Trichomoniasis er infeksjon med en seksuelt overført mikroorganisme, Trichomonas vaginalis. Siden 1970-årene er stadig færre blitt smittet.

Trichomonas kan være i skjeden eller i urinveiene hos begge kjønn uten å gi symptomer. Gir den betennelse, er symptomene rikelig, tyntflytende, skummende, gulaktig, illeluktende utflod.

Candida albicans er en svært vanlig soppinfeksjon i skjeden. Soppen finnes også i munnhule og tarm. Infeksjonen kan overføres seksuelt, men soppen finnes hos svært mange friske kvinner uten symptomer.

Tilstander som forstyrrer normal bakterieflora i skjeden, disponerer for soppinfeksjon, f.eks. antibiotikabehandling. Tilstander med økt østrogenproduksjon disponerer også, og skjedebetennelse forårsaket av Candida (candidavaginitt) er derfor vanlig i svangerskapet. Diabetes mellitus er også disponerende.

Symptomene er først og fremst sterk kløe og hvit, tykk utflod.

Behandlingen er med spesifikke soppmidler, enten som stikkpiller eller som tabletter. Aktuelle soppmidler er ekonazol, klotrimazol, mikonazol, nystatin, flukonazol og itrakonazol.

Etter klimakteriet kan det utvikle seg en betennelsestilstand i slimhinnen, som i denne perioden av livet er tynn og glatt. Se senil kolpitt.

Av en noe annen karakter er betennelse i skjedeinngangen (vulva). De store kjønnsleppene er da ofte hovne og røde. Kontakt med undertøyet er smertefull, det samme gjelder vannlating. Denne betennelsen (vulvitt) er hyppig ledsaget av heftig kløe.

Hos små barn må man ikke utelukke infeksjon med barneorm, Enterobius vermicularis, som årsak til utflod og kløe. De små, hvite ormene kan lett spre seg fra endetarmen til skjeden, hvor de virker sterkt irriterende.

Det kan også forekomme at små jenter putter fremmedlegemer, for eksempel perler eller knapper, inn i skjeden, dermed oppstår heftig skjedekatarr (kolpitt) med rikelig utflod som irriterer de ytre kjønnsdelene. Tråder av ull eller bomull fra undertøyet kan også trenge seg inn i skjeden og føre til irritasjon. Mindreårige jenter bør ved utflod alltid undersøkes med henblikk på orm eller fremmedlegemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.