B-cellereseptorer

B-cellereseptorer og antistoffer har samme struktur: to tunge proteinkjeder og to lette proteinkjeder, som sammen danner en «Y», med to «armer» og ett «bein». Denne strukturen kalles et «immunglobulin», som er en fellesbetegnelse for både B-cellereseptorer og antistoffer.

Forskjellen mellom B-cellereseptorer og antistoffer er at reseptorene er festet til B-cellenes overflate, mens antistoffene slippes ut i blodet og vevsvæsker. B-cellereseptorene kan derfor kalles «membranbundne immunglobuliner», mens antistoffene kan kalles «løselige immunglobuliner». Vanligvis benyttes betegnelsene «B-cellereseptorer» og «antistoffer». Når man bruker betegnelsen «immunglobulin» refererer man vanligvis til antistoffer.

Den ytterste delen av hver «arm» kalles en Fab-region (fragment antigen-binding) og det er denne delen som binder til antigen. De to armene har identisk Fab-region, noe som betyr at begge armene gjenkjenner det samme antigenet. «Beinet» kalles en Fc-region (fragment crystallizable region). Fc-regionen har ingen funksjon når molekylet fungerer som B-cellereseptor, men er avgjørende for antistoffenes funksjon.

• Les mer om antistoffer

Én enkelt B-celle uttrykker flere tusen B-cellereseptorer på sin overflate. For én enkelt B-celle vil alle B-cellereseptorene være identiske, og gjenkjenne samme antigen. En B-celle er derfor spesifikk for et bestemt antigen.

Når et smittestoff kommer inn i kroppen, ved infeksjon eller vaksinasjon, vil B-celler som gjenkjenner antigen fra smittestoffet bli aktivert. De vil da omdannes til plasmaceller som produserer antistoffer. Antistoffer produsert av plasmaceller vil ha samme struktur som B-cellereseptorene på overflaten av den opprinnelige B-cellen. Det vil si at Fab-regionene til antistoffene vil gjenkjenne samme antigen som aktiverte B-cellen. Dette gjør at antistoffene kan binde til, og bidra til å bekjempe, smittestoffet som har kommet inn i kroppen.

• B-celler
• plasmaceller
• antistoffer
• immunsystemet