Store norske leksikon

allergitesting

Allergitesting

thrillhouse1979/Flickr. CC BY ND 2.0

Allergitesting betyr å gjøre medisinske tester som kan hjelpe til med å avgjøre om det foreligger allergi eller ikke.

En allergidiagnose stilles først og fremst på grunnlag av pasientens opplysninger i sykehistorien. Til støtte for å avgjøre om det foreligger allergi eller ikke, gjøres ofte ulike allergitester. Ved hudtester som prikktest, intrakutantest og lappetest påfører man de mistenkte allergenene i eller på huden, og ser om man får en lokal reaksjon i form av rødhet og hevelse. I blodprøver utføres påvisning av IgE-antistoffer spesifikke for ulike mistenkte allergener. Sjeldnere utføres tester av hvite blodcellers reaksjon på allergener, enten histaminfrigjøring eller økt uttrykk av membranmarkører for mastcelleaktivering.

Det er viktig å være klar over at allergitestene ikke gir noe fasitsvar, og ofte kan slå ut selv om pasienten ikke har allergisk sykdom. Testene må derfor alltid vurderes i sammenheng med sykehistorien.

Det er også mulig å undersøke om en person er allergisk ved å utsette vedkommende for det aktuelle allergenet på en mer naturlig måte, for eksempel ved at vedkommende spiser en bestemt mat eller ved inhalasjon av et pollenekstrakt. Slik testing kalles provokasjonstest. Provokasjonstest er 'gullstandarden' ved matallergi. Den kan imidlertid være meget ressurskrevende og gjøres lite i Norge annet enn i sin enkleste form, som er å fjerne en mistenkt matvare fra kosten for en periode og så gjeninnføre den. Provokasjonstesten gir sikrest resultat når den utføres dobbelt blindt i en laboratoriesituasjon, det vil si at maten man vil teste om det er allergi mot skjules i annen mat eller drikke. I separate måltider gis mat eller drikke helt lik i smak og utseende som ikke inneholder den mistenkte matvaren, men bare et nøytralt stoff (placebo). Verken den som gir maten og registrerer symptomene eller pasienten vet da om maten pasienten spiser inneholder eller ikke inneholder matvaren det testes for allergi mot, måltidene er kodet. Hva maten inneholdt, får man først vite når koden åpnes. Resultatet blir da ikke påvirket av hva pasienten og den som gir maten venter, tror eller ønsker.

Provokasjonstest ved luftveisallergi brukes sjelden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.