amblyopi

Amblyopi er en tilstand hvor synsskarpheten på det ene øyet ikke har fått utvikle seg godt nok i barnealder. Det kan for eksempel skyldes skjeling, brytningsfeil eller grå stær. Behandlingen er å tvinge det dårlige øyet til å bli brukt. For eksempel ved å stenge for synsinntrykk fra det andre øyet, ved hjelp av en lapp.
Lappebehandling
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Amblyopi er redusert synsskarphet (visus) uten at man ved vanlig klinisk undersøkelse kan finne noen synlig, organisk årsak til synssvekkelsen.

Faktaboks

Uttale
amblyopˈi
Etymologi

av gresk ambly-, 'sløv, svak' og ops, ‘øye’

Tilstanden har vært omtalt allerede i eldgamle arabiske skrifter. Først i løpet av de siste tiårene er amblyopi påvist å skyldes strukturelle endringer i hjernens synsbark, nemlig i ledningsbanene som mottar impulser fra skarpsynssenteret (den gule flekk) i det amblyope øyet. Amblyopi er vanligvis énsidig, men kan i spesielle tilfeller også være dobbeltsidig (se nedenfor om deprivasjonsamblyopi)

Amblyopi skyldes således at synssenteret i hjernen hos små barn ikke blir stimulert like godt med synsinntrykk fra begge øyne. De vanligste årsakene til amblyopi er skjeling, brytningsfeil og grå stær. Tilstanden krever at man kommer tidlig til med behandling, mens hjernen fortsatt har et stort utviklingspotensiale.

Undersøkelse

Ved synsundersøkelse hvor pasienten ser på en synstavle, vil synsskarpheten i det amblyope øyet være minst to linjer dårligere enn synsstyrken i det gode øyet. I det amblyope øyet kan synsskarpheten være helt ned mot fingertelling på én meters hold. Det vil si at pasienten bare kan skjelne antall fingre undersøkeren holder opp, men ikke klare å skjelne bokstaver eller figurer.

Ved amblyopi er det hovedsakelig synsskarpheten (visus) som er hemmet. Øyets synsfelt kan være rimelig bra, ikke sjelden helt normalt.

Årsaker

Amblyopi skyldes at synsinntrykk i barnealder fra det aktuelle øyet ikke kommer frem til hjernens synssenter like klart og skarpt som synsinntrykkene fra det andre øyet. Synssenteret som mottar synsinntrykk fra det aktuelle øyet vil bli underutviklet.

Amblyopi oppstår bare i barnealder, og utvikles hurtigst og blir dypest jo yngre barnet er før behandling blir iverksatt. Samtidig er det lettest å forhindre amblyopi hos de yngste barna, hvor hjernen fortsatt har et stort utviklingspotensiale.

Det er flere grunner til at synsinntrykkene blir hemmet. Som regel skyldes dette én av disse tre årsakene:

  1. barnet skjeler
  2. barnets ene øye har en større, ikke-behandlet brytningsfeil enn det andre øyet (såkalt anisometropi)
  3. synet i det aktuelle øyet er redusert på grunn av grå stær eller andre uklarheter som hindrer synsinntrykkene fra å nå frem til øyets netthinne

Skjeling

Hvis det samme øyet «alltid» skjeler, vil barnet ubevisst undertrykke synet fra dette øyet for å hindre dobbeltsyn (såkalt suppresjonsamblyopi). Hvis skjelingen stadig veksler mellom begge øynene (alternerende strabisme), blir vanligvis ingen av øynene amblyope.

Brytningsfeil

Hvis det ene øyet har en betydelig større, ikke-behandlet brytningsfeil (særlig langsynthet) enn det andre øyet, danner førstnevnte øye et betydelig mer uklart bilde på netthinnen. Et svært uklart bilde vil trolig ikke stimulere til korrekt overførsel til synssenteret, eller bildet undertrykkes for ikke å forstyrre synet til det beste øyet. Ulik brytningsfeil i de to øynene disponerer også for skjeling (strabisme), og amblyopi skyldes derfor hyppig en kombinasjon av både brytningsfeil og skjeling.

Uklarheter og hindring av synsinntrykk

Sykdommer og skader som medfører for eksempel uklar hornhinne, grå stær eller nedhengende øvre øyelokk (ptose) vil føre til en deprivasjonsamblyopi. Denne typen amblyopi erlangt sjeldnere enn amblyopi på grunn av skjeling og/eller brytningsfeil. Hvis begge øynene er rammet av slike synshindrende øyeforandringer i ung alder, vil begge øyne kunne bli amblyope.

Behandling

Amblyopi behandles dels med briller hvis det foreligger brytningsfeil, dels med lappebehandling av det gode øyet ved skjeling og ved brytningsfeil, slik at barnet tvinges til å bruke det amblyope øyet (såkalt okklusjonsbehandling). Et alternativ til lappebehandling kan være at det gode øyet dryppes med øyedråper med atropin, slik at dette øyet ikke ser klart på nært hold. Lappebehandlingen er mer effektiv jo tidligere man kommer til, og har vanligvis liten effekt når barnet har passert 10–12-års alder. Samtidig finnes det tallrike, godt dokumenterte tilfeller hvor pasienter som i voksen alder får vesentlig svekkelse eller tap av synet i sitt gode øye opplever en tydelig visusbedring i sitt tidligere amblyope øye.

Ved medfødte sykdommer som innebærer stor risiko for deprivasjonsamblyopi, må amblyopireduserende tiltak iverksettes hurtig. Således bør en tett, medfødt grå stær gjerne opereres allerede 6–8 uker etter fødselen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Sakar Hamawandi

Jeg har et spørsmål:Hva skjer dersom man ikke blir behandlet i barndomsalderen?Jeg er 20 år, og har nettopp dette problemet. Jeg kom til Norge i 11 år alderen og da var det for sent med å bruke lapp. Finnes det noe behandling for meg nå? i såfall hva?Jeg har store ønsker om å bli politi, men kan ikke komme inn pågrunn av synet mitt.

skrev Frode Heggelund

Det finnes behandling for Amblyopi med god effekt for alle aldre. Se https://www.amblyopix.com/amblyopia-treatment-adult for mer info

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg