Lappebehandling
Amblyopi er en tilstand hvor synsskarpheten på det ene øyet ikke har fått utvikle seg godt nok i barnealder. Det kan for eksempel skyldes skjeling, brytningsfeil eller grå stær. Behandlingen er å tvinge det dårlige øyet til å bli brukt. For eksempel ved å stenge for synsinntrykk fra det andre øyet, ved hjelp av en lapp.
Lappebehandling
Av /Shutterstock.

Amblyopi er redusert skarpsyn (visus) uten at man ved vanlig klinisk undersøkelse kan finne noen synlig, organisk årsak til synssvekkelsen. Tilstanden er vanligvis ensidig, men kan i spesielle tilfeller også være dobbeltsidig.

Faktaboks

Uttale
amblyopˈi
Etymologi
av gresk ambly-, ‘sløv, svak’ og ops, ‘øye’

Amblyopi oppstår bare i barnealder, og utvikler seg hurtigere og kraftigere jo yngre barnet er før behandling blir iverksatt. De vanligste årsakene til amblyopi er skjeling, brytningsfeil og grå stær. Tilstanden krever at man kommer tidlig til med behandling, mens hjernen fortsatt har et stort utviklingspotensiale. Samtidig er det også lettest å forhindre amblyopi hos de yngste barna, hvor hjernens utviklingsmulighet er betydelig.

Betegnelsen amblyopi brukes bare hvis forskjellen mellom de to øynene ved synsundersøkelse er minst to linjer på synsprøvetavlen.

Årsaker

Syn.

Fremstilling av synsbanene sett nedenfra. Det er korresponderende områder mellom netthinnen og synsbarken (synssenteret). Den gule flekk i netthinnen er området som er ansvarlig for skarpsynet. Også den har et korresponderende område i synssenteret. Ved amblyopi er overføringen av synsinntrykk fra den gule flekk til synssenteret svekket.

Av /KF-arkiv ※.

Amblyopi skyldes strukturelle endringer i hjernens synssenter, hvor parallelle ledningsbaner mottar synsimpulser fra samsvarende netthinneområder i de to øynene. Hvis ett av øynene i småbarnalderen ikke brukes like mye og har like godt syn som det andre øyet, svekkes nervebanene fra dette øyet mellom skarpsynsområdet i netthinnen (den gule flekk) og skarpsynsområdet i synssenteret. Dette medfører at synsinntrykk fra det amblyope øyet ikke kommer frem til hjernens synssenter like klart og skarpt som synsinntrykkene fra det andre øyet. Dermed stimuleres ikke synssenteret like godt av synsinntrykk fra begge øyne, og området i synssenteret som mottar synsinntrykk fra det rammede øyet blir ikke fullgodt utviklet.

Det er flere grunner til at synsinntrykkene blir hemmet. Som regel skyldes det én av disse tre årsakene:

  1. barnet skjeler
  2. barnets ene øye har en større, ikke-behandlet brytningsfeil enn det andre øyet, såkalt anisometropi
  3. synet i det rammede øyet er redusert på grunn av grå stær eller andre uklarheter som hindrer synsinntrykkene fra å nå frem til øyets netthinne

Skjeling

Hvis det samme øyet «alltid» skjeler, vil barnet ubevisst undertrykke synet fra dette øyet for å hindre dobbeltsyn (såkalt suppresjonsamblyopi). Hvis skjelingen stadig veksler mellom begge øynene (alternerende strabisme), blir vanligvis ingen av øynene amblyope.

Brytningsfeil

Hvis det ene øyet har en betydelig større brytningsfeil enn det andre øyet, får førstnevnte øye et betydelig mer uklart bilde på netthinnen. Et svært uklart bilde vil trolig ikke stimulere til korrekt overførsel til synssenteret, eller bildet undertrykkes for ikke å forstyrre synet til det beste øyet.

Det er spesielt større langsynthet (hypermetropi) i det ene øyet enn i det andre som disponerer for amblyopi fordi det mest langsynte øyet krever en større akkomodasjonsanstrengelse enn det andre øyet for å se skarpt. Akkomodasjon inntrer ubevisst og sidelikt, og begrenses til den akkommodasjonen som det minst langsynte øyet trenger. Dermed blir bildet i det mest langsynte øyet mer eller mindre uskarpt, og øyet blir amblyopt hvis tilstanden ikke blir oppdaget.

Større nærsynthet (myopi) i ett øye enn i det andre gir sjeldnere amblyopi, fordi det mest nærsynte øyet ofte har god synsskarphet uten akkomodasjon ved synsoppgaver på nært hold.

Ulik brytningsfeil i de to øynene disponerer også for skjeling, og amblyopi skyldes derfor hyppig en kombinasjon av både brytningsfeil og skjeling.

Uklarheter og hindring av synsinntrykk

Sykdommer og skader som medfører for eksempel uklar hornhinne, grå stær eller nedhengende øvre øyelokk (ptose) vil føre til en deprivasjonsamblyopi. Dette er den minst vanlige typen amblyopi. Hvis begge øynene er rammet av slike synshindrende øyeforandringer i ung alder, kan begge øyne bli amblyope.

Diagnostikk

Ved synsundersøkelse er synsstyrken i et amblyopt øye minst to linjer dårligere enn i det andre øyet. I det rammede øyet kan synsskarpheten være helt ned mot fingertelling på én meters hold. Fingertelling vil si at pasienten bare kan skjelne antall fingre undersøkeren holder opp, men ikke klare å skjelne bokstaver eller figurer.

Selv om skarpsynet (visus) er svekket ved amblyopi, kan øyets synsfelt kan være rimelig bra, ofte helt normalt. Selv et sterkt amblyopt øye skal aldri oppfattes som blindt.

Behandling

Ved mistanke om amblyopi skal det alltid gjøres en nøyaktig bestemmelse av øynenes brytningsfeil. Dette gjøres oftest med objektiv refraksjonering (skiaskopi), fortrinnsvis mens øyets akkomodasjon er lammet av øyedråper med atropin eller lignende. Særlig ved mindre anisometropier kan bruk av korrekt brille være tilstrekkelig til å heve amblyopien.

Okklusjonsbehandling

Amblyopi som skyldes skjeling og/eller brytningsfeil behandles oftest med okklusjonsbehandling (lappebehandling). Det vil si at det gode øyet dekkes med en lapp, slik at barnet tvinges til å bruke det amblyope øyet.

Et alternativ til lappebehandling er at det gode øyet dryppes med atropinholdige øyedråper. Atropin lammer øyets akkomodasjon, slik at dette øyet ikke ser klart på nært hold. Mange har ment at den beste effekten av okklusjonsbehandling oppnås hvis barnet under lappebehandlingen får synsoppgaver med små, detaljerte objekter på nært hold, men dette er ikke dokumentert ved objektive studier.

Hvor lenge den daglige okklusjonsbehandling skal vare, bestemmes ut fra barnets alder, graden av amblyopi og effekten av behandlingen. Okklusjonsbehandlingen avsluttes vanligvis hvis det de siste 6–12 månedene ikke har vært synsbedring.

Lappebehandlingen er mer effektiv jo tidligere man kommer til. Effekten er sannsynligvis liten etter 10–12-årsalder, men tilsynelatende kan noen også ha effekt etter dette.

Det er også verdt å merke seg at det finnes mange godt dokumenterte tilfeller hvor pasienter som i voksen alder får vesentlig svekkelse eller tap av synet i sitt gode øye opplever en tydelig bedring av skarpsynet i sitt tidligere amblyope øye.

Operasjon

Ved medfødte sykdommer som innebærer stor risiko for deprivasjonsamblyopi må amblyopireduserende tiltak iverksettes hurtig. Derfor bør en tett, medfødt grå stær gjerne opereres allerede 6–8 uker etter fødselen.

Forebygging

Det er langt færre barn som utvikler amblyopi i dag enn tidligere. Dette skyldes den obligatoriske øyeundersøkelsen som alle 4-åringer skal gjennomgå. Ved denne undersøkelsen testes synsstyrken i hvert øye for seg hos sykepleier, og barn med svekket syn henvises til øyeundersøkelse hos øyelege eller optiker. Korrekt diagnostikk av brytningsfeil, som oftest foretas med skiaskopi, er også viktig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg