antidiabetika

Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Artikkelstart

Antidiabetika er legemidler som brukes i behandling av diabetes type 2. Ved diabetes type 2 fungerer insulinet i kroppen dårlig. Man behandler derfor diabetes med en rekke legemidler som senker blodsukkeret på ulike måter. Noen øker cellenes følsomhet for insulin, noen øker frisettingen av insulin, og noen senker blodsukkeret på andre måter.

Faktaboks

Uttale
antidiabˈetika

Antidiabetika som øker følsomheten for insulin 

Følsomhet (sensitivitet) for insulin betyr hvor sterkt cellene reagerer på insulin. Insulin er viktig for å flytte sukker (glukose) fra blodet inn i cellene. Høy sensitivitet betyr at man trenger lite insulin for å flytte mye glukose inn i cellene. Når insulin virker dårlig, blir blodsukkeret for høyt. Nedsatt insulinfølsomhet skyldes en feil på cellene som er insulinfølsomme.

Eksempler på antidiabetika som øker insulinfølsomheten er:

  • Metformin øker kroppens følsomhet for insulin. Opptaket av glukose i muskel- og fettvevet øker, slik at blodsukkeret senkes. Mekanismen bak dette er komplisert, og delvis ukjent. Metformin reduserer også leverens produksjon av glukose.
  • Glitazoner øker følsomheten for insulin i fett-, muskel- og leverceller ved å stimulere kjernereseptoren PPAR gamma.

Antidiabetika som øker frisetting av insulin

Insulin produseres i betacellene i bukspyttkjertelen. Utskillelse av insulin blir styrt av blodsukkeret. Høyt blodsukker gir økt utskillelse av insulin. Dette bidrar til å holde blodsukkeret stabilt.

Eksempler på antidiabetika som øker frisetting av insulin:

  • Sulfonylureaderivater stimulerer til økt produksjon av insulin i betacellene i bukspyttkjertelen. Legemidlene hemmer utstrømming av kalium fra cellen. Dette endrer membranpotensialet slik at kalsium strømmer inn i cellen. Økt mengde kalsium stimulerer utskillelsen av insulin.
  • GLP–1-analoger øker frisettingen av insulin fra betacellene i bukspyttkjertelen. Dette fungerer ved at GLP–1-analogene etterligner inkretinhormonet glukagonliknende peptid–1 (GLP–1).
  • DPP–4-hemmere (gliptiner) hemmer nedbrytning av inkretinhormonene og øker deres effekt på bukspyttkjertelen slik at mer insulin skilles ut.
  • Glinider øker frisettingen av insulin ved å hemme natrium-kalium-kanalene i betacellene i bukspyttkjertelen. Dette åpner spenningsstyrte kalsiumkanaler som slipper kalsium inn i cellen, og stimulerer utskillelsen av insulin.

Andre antidiabetika som senker blodsukkeret 

SGLT2-hemmere øker utskillelsen av glukose i urinen. Legemiddelet virker ved å hemme nyrenes gjenoppsuging av sukker fra preurinen. Normalt skilles mye glukose ut i urinen og transporteres tilbake til blodet. Hemming av denne reabsorpsjonen øker utskillelsen av glukose.

Alfa-glukosidasehemmere reduserer tarmens opptak av glukose. Enzymet alfa-glukosidase blir hemmet. Dette enzymet bryter ned karbohydrater til glukose. Hemming av enzymet forsinker nedbrytningen av karbohydratene, slik at mindre blir tatt opp fra tarmen.

Bruk 

Førstevalg ved behandling av diabetes type 2 er metformin. Dersom metformin ikke gir god nok effekt alene, kan de andre typene benyttes. Det er vanlig å kombinere ulike grupper antidiabetika ved behandling av diabetes type 2. Dette gir bedre blodsukkersenkende effekt fordi de virker i ulike deler av kroppen. For eksempel kan metformin brukes samtidig med et sulfonylureaderivat og en SGLT2-hemmer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg