arterielle sår

Svikt i arteriene skyldes aterosklerose, tidligere kalt åreforkalkning. De viktigste årsakene til aterosklerose er høy alder, diabetes, høye verdier av kolesterol i blodet, høyt blodtrykk og røyking.

Aterosklerose utvikles over mange år og kjennetegnes av at blodårene blir stivere og trangere (forsnevringer). Når forsnevringene blir omfattende, blir sirkulasjonen i beina nedenfor kneet nedsatt. Det kan gi smerter i leggmuskulaturen ved bevegelse (claudicatio intermittens) eller smerter i beina ved hvile (kritisk iskemi). Gjøres det ikke noe med sykdommen, kan det ende opp med utvikling av sår og fare for koldbrann (gangren).

Den reduserte sirkulasjonen gjør at det normale vevet svekkes og ikke klarer å vedlikeholde seg selv. Oppstår det en mindre skade kan det oppstå et sår. På grunn av mangelfull sirkulasjon er det ikke nok oksygen til at såret kan hele. Det blir dermed et kronisk arterielt sår. I noen tilfeller er sirkulasjonssvikten så omfattende, at vevet dør uten at det foreligger et traume. Da oppstår det sår spontant.

Arterielle sår er smertefulle. De kan være dype, og kan være dekket av dødt vev (nekrose) som er sort. I tillegg til smerter fra det arterielle såret har personer med arterielle sår også smerter fra claudicatio intermittens eller kritisk iskemi.

Personer med diabetes som har utviklet nevropati kan ha arteriell svikt uten å oppleve smerter. Skaden på nervene i beinet gjør at de ikke opplever smerte, men skaden på vevet er ikke mindre av den grunn.

Graden av arteriell svikt styrer behandlingen. Gjennom en karkirurgisk vurdering avdekker man hvor mye som gjenstår av sirkulasjonen. Dette gjøres først og fremst med en ankel-arm-indeks (AAI).

Selv gamle og skrøpelige mennesker kan gjennomgå karkirurgisk utredning og inngrep, fordi flere av disse er lite traumatiske. PTA-behandling er den mest brukte metoden.

Ved AAI over 0,8 er den arterielle sirkulasjonen så god at sårtilhelingen ikke er begrenset av sirkulasjonen. Sår kan rengjøres, dødt vev kan fjernes (debrideres) og alle former for kompresjon kan benyttes.

Ved AAI under 0,8 foreligger det en sirkulasjonssvikt som svekker sårtilhelingen. Såret skal likevel renses og godt trenet personell kan fjerne dødt vev. Man kan også brukes spesielle typer kompresjon.

Ved AAI under 0,5 er det alvorlig nedsatt arteriell sirkulasjon (kritisk iskemi). Sårene kan som regel rengjøres skånsomt. Foreligger det tørre, svarte nekroser skal også fuktig rengjøring begrenses. Dødt vev skal ikke fjernes (debrideres) og det skal ikke benyttes kompresjonsbandasje. Dersom det ikke er mulig å forbedre sirkulasjonen med karkirurgi, skal en utføre lindrende sårbehandling. Det vil si at sårheling ikke er målet, men å redusere plagene knyttet til såret og hindre komplikasjoner, som infeksjon, sivning, lukt og smerter.

Dersom pasienten har sluttet å røyke og kolesterolet er under kontroll, kan fysisk aktivitet være god behandling. Både gåtrening og sykling kan være nyttig. Det stimulerer dannelsen av nye blodårer (kollateraler) som til en viss grad erstatter de skadde blodårene.

Prognosen avhenger av flere forhold. I utgangspunktet blir slike tilstander verre med alderen, men med god medisinsk behandling og lett fysisk aktivitet er det mulig å holde tilstanden under kontroll.

Når AAI er over 0,5, er det alltid risiko for nye sår. Derfor er det helt avgjørende å behandle innsnevringer i blodkarene. Allikevel kan selv små skader føre til sår som er krevende å behandle.

Når AAI under 0,5, foreligger det en kritisk iskemi. Da er det en forutsetning at karkirurgiske inngrep kan forbedre situasjonen. Uten slike inngrep er det risiko for utvikling av infeksjon og vevsdød (koldbrann). Da er amputasjon livreddende behandling. Noen lever med sterkt nedsatt sirkulasjon i beina i lang tid uten at det skjer noe dramatisk, for så å oppleve at situasjonen endrer seg dramatisk på kort tid.

• leggsår
• kronisk sår
• aterosklerose
• claudicatio intermittens