Bakteriostatiske midler er stoffer som hemmer veksten eller formeringen av bakterier uten å drepe dem. Flere antibiotika og kjemoterapeutika har bakteriostatisk effekt. Noen eksempler på antibiotika som har denne effekten er tetrasykliner og sulfonamider.
Bakterier er avhengig av enkelte metabolske prosesser for å vokse og formere seg, som for eksempel egen produksjon av proteiner eller folat. Hemmer man disse prosessene vil ikke bakterien kunne vokse. Legemidler som virker på denne måten kalles bakteriostatiske.
De fleste antibiotika som hemmer bakterienes produksjon av proteiner er bakteriostatiske (med unntak av aminoglykosidene). De binder seg til ulike steder på bakteriens ribosomer og hemmer dermed forskjellige trinn i translasjonsprosessen, et grunnleggende ledd i bakterienes formering. Eksempler på ulike proteinsyntesehemmere er tetrasykliner, makrolider og kloramfenikol. Tetrasykliner vil spesifikt binde seg til 30S subenhet på ribosomet og hindre samspillet mellom tRNA og ribosomet.
Alle levende celler trenger folat for å fungere normalt, dette gjelder også bakterier. Ved bruk av sulfonamider eller trimetoprim vil man hemme dannelsen av folat. Gis disse legemidlene i kombinasjon vil de fungere bakteriedrepende (baktericide), men gis de hver for seg vil de være bakteriostatiske.
Bakteriostatiske midler brukes ved ulike infeksjoner, blant annet urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og sårinfeksjoner.
Bakteriostatiske midler gir vanlige mage-tarm-bivirkninger som kvalme, oppkast, diaré og magesmerter.
Bakteriostatisk eller baktericid effekt er i noen tilfeller konsentrasjonsavhengig. Fusidin, som hemmer produksjonen av proteiner, virker ved lave konsentrasjoner som bakteriostatisk middel, mens ved høye konsentrasjoner har den en baktericid effekt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.