Bevissthetsforstyrrelse, endring i bevissthetens nivå eller innhold, enklest karakterisert som graden av våkenhet. Både bevissthetens nivå og bevissthetens innhold kan forstyrres, enten sammen eller ved at innholdet er endret, mens graden av våkenhet er normal.

Endringer i bevissthetsnivået kan skyldes en lang rekke tilstander som besvimelse, epileptiske anfall, hodeskader, hjerneslag, forgiftninger, hjernebetennelser og alle andre tilstander som ødelegger eller forstyrrer funksjonen i bevissthetsområdene i den øvre delen av hjernestammen.

Bevissthetens nivå er tradisjonelt delt inn i hovedgrupper ut fra hvordan pasienten reagerer på tiltale, smertestimuli og stimulering av reflekser. Disse hovedgruppene er:

  1. våken,
  2. søvnig (somnolent),
  3. sløv (soporøs),
  4. nesten bevisstløs (stuporøs),
  5. bevisstløs (komatøs).

Søvnighet (somnolens) er ikke alltid er forbundet med et ønske om å sove. Man kan holde en somnolent pasient våken, og vedkommende vil også kunne snakke og bevege seg. Når personen overlates til seg selv, vil hun imidlertid lett sovne.

Sløvhet (sopor) innebærer at man bare kan holde kontakt med pasienten med sterke påvirkninger, som for eksempel høye tilrop. Man oppnår vanligvis bare en kortvarig kontakt før pasienten igjen blir helt fjern.

Nesten bevisstløshet (stupor) er en tilstand der det bare er sterke smertestimuli som får pasienten til å våkne og/eller komme med adekvate bevegelser for å avverge smerten.

Bevisstløshet (koma) innebærer at pasienten virker fullstendig avstengt, uten adekvate reaksjoner på smertestimuli. De refleksene som beskytter mot farer fra omverdenen, er forsvunnet. Dette gjelder blant annet cornealrefleksen (hornhinnerefleksen) som vanligvis beskytter øyet mot berøring. Svelgerefleksen kan også være borte, slik at luftveiene kan tettes eller lettere utsettes for infeksjoner. Respirasjonen og en del hjernestammereflekser er intakte. Dette skiller koma fra såkalt hjernedød. Bevisstløshet (koma) må også skilles fra det som er kalt vegetativ tilstand, akinetisk mutisme og såkalt «locked-in»-syndrom. En tilsynelatende bevisstløshet kan også sees som ledd i en psykisk betinget tilstand.

Endringer i bevissthetsinnholdet kan forekomme ved forskjellige hjernesykdommer, blant annet i forbindelse med et epileptisk anfall. Slike endringer kan også sees ved forskjellige psykiatriske tilstander.

  • Desorientering innebærer at pasienten ikke kjenner igjen hvor hun er, og at hun ikke er orientert om tiden og situasjonen.
  • Forvirring er en betegnelse som blir brukt når pasienten ikke klarer å holde orden på tankene sine. Tilfeldige forhold (til dels misforståelser) avgjør atferden. Tilstanden kan være preget av rådløshet eller panikk.
  • Demringstilstand er preget av at pasienten virker fjern, men uten at bevissthetens nivå egentlig er nedsatt. Det kan virke som om pasienten er i sin egen verden. Det kan også forekomme hallusinasjoner.
  • Delirium eller konfusjon er en tilstand med fjernhet, hallusinasjoner og motorisk uro. Det er mest kjent at delirium forekommer i forbindelse med alkoholabstinens.
  • Bevissthetsutvidelse er et uttrykk som blant annet blir brukt om endringer i forbindelse med visse typer narkotika.

Pasienter med endringer i bevissthetens nivå eller innhold bør alltid undersøkes av lege. Dette gjelder imidlertid ikke ved en enkelt besvimelse eller ved kjent epilepsi. Inntil det kommer en lege, eller pasienten bringes til sykehus, bør vedkommende overvåkes. Hvis pasienten er bevisstløs, bør man legge henne i stabilt sideleie.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.