kreft med utgangspunkt i en av hodets bihuler. Det dreier seg oftest om plateepitelkarsinom, men adenokarsinomer forekommer også. Lymfekreft og sjeldnere kreftformer kan også starte i bihulene.

Det diagnostiseres ca. 40 nye tilfeller per år i Norge. Pasientene er sjelden under 50-årsalderen. Forholdet mellom menn og kvinner er ca. 3/2. Betydelig eksponering for nikkel- eller kromstøv, visse typer trestøv, og kjemikalier øker risikoen for bihulekreft.

Pasientene opplever vanligvis kroniske smerter, blødning fra nese/svelg eller trykk på nabo-organer (gane, tenner, øyehule). Svulstene er ofte lokalavanserte ved diagnose, som i dag oftest skjer etter utredning med CT eller MR og biopsi.

Spredning skjer først og fremst lokalt, eventuelt også til lymfeknuter på halsen. Metastaser til andre organer, for eksempel skjelett og lunger, er sjeldnere.

Karsinomer i bihulene behandles oftest med en kombinasjon av kirurgi (som kan bli omfattende) og stråleterapi. Cellegiftbehandling kan gi god, men vanligvis kortvarig bedring ved svært utbredt sykdom eller ved tilbakefall.

Hvis det dreier seg om et lymfom i bihulene blir hovedbehandlingen stråleterapi, oftest kombinert med cellegiftkurer. Hos disse pasientene kan slik behandling være helbredende.

Prognosen ved bihulekreft er svært avhengig av hvilken kreftcelletype som foreligger og hvor utbredt svulsten er ved diagnosetidspunktet. Grovt sett blir ca. 50 % av pasienter med bihulekreft friske. Hvis svulsten er liten og ikke har spredt seg, er prognosen enda bedre.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.