Bronkiektasi, sykelig utvidelse av en eller flere bronkialgrener. Bronkiektasier kan være lokalisert til ett lungesegment eller til bronkier i større deler av lungene. Tilstanden kan skyldes alvorlige luftveisinfeksjoner, ofte i barneårene (kikhoste, meslinger, lungebetennelser). Bronkiektasier kan også utvikles i bronkialgrener som er helt eller delvis avklemt av svulster, forstørrede lymfeknuter e.l.

Cystisk fibrose er hyppig assosiert med bronkiektasier, det samme gjelder medfødte defekter i luftveienes flimmerhårfunksjon (primær ciliær dyskinesi). I forbindelse med kraftige betennelsesprosesser i bronkiene kan bronkialveggen bli svekket, og det kan oppstå poseformede utvidelser av bronkien. Ved mikroskopisk undersøkelse av bronkiektasiene finner en tegn til kronisk betennelse i bronkialveggen, redusert mengde elastisk vev og ofte skadet muskel- og bruskvev. I tillegg finner en ofte at flimmerhårcellene mangler i bronkialslimhinnen. Sykdomsbildet kjennetegnes av vedvarende hoste med store mengder slim, som ofte er gul- eller grønnfarget. I tillegg er personer med bronkiektasier utsatt for lungebetennelser, og mange vil føle seg trette og uopplagte. Bronkiektasier kan forårsake blødninger med blodig oppspytt (hemoptyse).

Diagnosen stilles ved hjelp av computertomografi (CT). Pasienter med bronkiektasier behandles med lungefysioterapi med leiedrenasje, dvs. at man legger pasienten i ulike stillinger slik at slimet renner i retning av de større luftveisgrenene og deretter hostes opp. Antibiotikabehandling brukes når tilstanden forverres på grunn av infeksjoner. Dersom bronkiektasiene er begrenset til en mindre del av lungen, kan en fjerne denne delen av lungen kirurgisk.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.