Bronkiektasi er en lungesykdom med sykelig utvidelse av én eller flere bronkialgrener. Bronkiektasier kan være lokalisert til ett lungesegment eller til bronkier i større deler av lungene.
Tilstanden kan skyldes alvorlige luftveisinfeksjoner, ofte i barneårene (kikhoste, meslinger, lungebetennelser). Bronkiektasier kan også utvikles i bronkialgrener som er helt eller delvis avklemt av svulster eller forstørrede lymfeknuter.
Cystisk fibrose og medfødte defekter i luftveienes flimmerhårfunksjon (primær ciliær dyskinesi) er ofte forbundet med bronkiektasier. Kraftig betennelse i bronkiene kan svekke bronkialveggen og forårsake poseformede utvidelser av bronkien.
Sykdommen kjennetegnes av vedvarende hoste med store mengder slim, som ofte er gul- eller grønnfarget. I tillegg er personer med bronkiektasier utsatt for lungebetennelser, og mange vil føle seg trette og uopplagte. Bronkiektasier kan forårsake blødninger og blodig oppspytt (hemoptyse).
Ved mikroskopi av bronkiektasiene kan man se tegn til kronisk betennelse i bronkialveggen, redusert mengde elastisk vev og ofte skader i muskel- og bruskvevet. I tillegg vil man ofte se at flimmerhårcellene mangler i bronkienes slimhinne.
Diagnosen stilles ved hjelp av CT-undersøkelse.
Pasienter med bronkiektasier behandles med lungefysioterapi med leiedrenasje. Ved leiedrenasje legges pasienten i ulike stillinger slik at slimet renner i retning av de større luftveisgrenene og deretter hostes opp.
Antibiotikabehandling brukes når tilstanden forverres på grunn av infeksjoner. Dersom bronkiektasiene er begrenset til en mindre del av lungen, kan denne delen av lungen fjernes kirurgisk.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.