Dyp venetrombose (DVT) er når det dannes en blodpropp (trombe) i en av kroppens dype vener i bekkenet, lår, legg, arm eller skulderregion. Tilstanden oppstår oftest i den ene leggen, men kan oppstå hvor som helst i kroppens venesystem.
dyp venøs trombose, blodpropp i dype vener, blodpropp i bena
Det finnes en rekke risikofaktorer som disponerer for dannelsen av dyp venetrombose, og ofte er det en kombinasjon av flere faktorer. Kjente risikofaktorer er kreftsykdom, graviditet, overvekt, hjertesvikt og høy alder, samt arvelige tilstander som forstyrrer koagulasjonsevnen, som for eksempel faktor V Leiden-mutasjon. Røyking, p-piller og immobilisering over lengre tid, som ved etter kirurgi eller benbrudd, vil også føre til økt risiko for å utvikle dyp venetrombose.
Vanlige symptomer og funn på dyp venetrombose er typiske tegn på betennelse som rødme i huden, økt varme, hevelse og smerter i den armen eller leggen der blodproppen sitter. Oftest vil dette være på én side.
Dersom blodproppen (tromben) løsner, kan den bevege seg med blodomløpet og havne i lungene. I disse tilfellene er det da snakk om lungeemboli, og symptomene vil da være mer alvorlige med tung pust, brystsmerter, høy puls, lavt blodtrykk og lav oksygenmetning i blodet.
Tilstanden er vanskelig å stille basert på symptomene alene. Derfor er det nødvendig med både blodprøver og eventuelt bildediagnostikk. Blodprøver med D-dimer vil ofte være økt ved dyp venetrombose eller lungeemboli, men tolkningen kan være vanskelig ettersom andre betennelsestilstander også kan øke D-dimer. Testen vil likevel være nyttig da et negativt resultat sammen med kliniske sannsynlighetsvurderinger ved bruk av skåringsverktøyet Wells skår for DVT vil kunne utelukke dyp venetrombose.
Dersom både d-dimer og Wells skår for DVT er høy, kan det gjøres en ultralydundersøkelse av venesystemet for å bekrefte diagnosen. Dersom en ultralyd er vanskelig å utføre eller ikke gir et sikkert svar, kan det gjøres ytterligere bildediagnostikk med venografi, eventuelt CT eller MR.
Antikoagulasjonsbehandling, også kalt blodfortynnende behandling, virker ved å forhindre at blodet koagulerer ytterligere og danner nye blodpropper. Noen av medikamentene finnes i tablettform, mens andre gis i sprøyteform som settes under huden. Se også trombose.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.