Fentiaziner, gruppe legemidler som kjemisk er derivater av fentiazin og som først og fremst brukes ved alvorlige psykiske lidelser (psykoser). Se også antipsykotika, nevroleptika. Det første av disse stoffene som ble brukt i behandlingen av sinnslidelser, var klorpromazin. Introduksjonen av klorpromazin i midten av 1950-årene innledet en ny epoke i behandlingen av psykoser, spesielt schizofreni.

Fentiaziner virker kraftig psykisk og motorisk dempende (hemmende) slik at oppspilte og aggressive pasienter raskt faller til ro (uspesifikk sedativ virkning). Hallusinasjoner og vrangforestillinger forsvinner som regel gradvis i løpet av noen ukers behandling (spesifikk antipsykotisk virkning). Den antipsykotiske virkningen er knyttet til hemming av dopamin-reseptorer i hjernen. Men fentiaziner hemmer også andre reseptorer, bl.a. for noradrenalin og acetylkolin. Dette medfører mange doseavhengige bivirkninger, bl.a. psykiske (tretthet, depresjon), motoriske (parkinsonisme), vegetative (munntørrhet, obstipasjon), sirkulatoriske (hypotensjon) og endokrine (vektøkning, forstyrrelser av seksualfunksjoner). Ikke-psykotiske personer synes som regel at den dempende virkningen av fentiaziner er ubehagelig og mentalt sløvende. Mange psykotiske pasienter opplever likevel virkningen som positiv fordi de blir kvitt ubehagelige psykiske forstyrrelser. Et fåtall opplever imidlertid virkningen som et overgrep («kjemisk tvangstrøye»), og motsetter seg behandling.

Det er i praksis ingen fare for at fentiaziner misbrukes som rusmidler. Av denne grunn brukes fentiaziner også som beroligende og søvnfremkallende middel i situasjoner der risikoen for misbruk av andre beroligende midler og sovemidler (spesielt benzodiazepiner) vurderes som uakseptabelt høy. Enkelte fentiaziner brukes også mot kvalme utløst av andre medikamenter (cytostatika, anestesimidler).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.