flufenazin

Psykose skyldes overstimulering av dopaminreseptorer i blant annet basalgangliene, hjernebarken og det limbiske system i hjernen. Dette gir hallusinasjoner og vrangforestillinger. Virkningen av legemiddelet kommer hovedsakelig av en høy grad av binding (affinitet) til dopamin D₂-reseptorer i dopaminerge baner i hjernen. Dermed reduseres den dopaminerge overaktiviteten i hjernen og pasientens symptomer bedres. Flufenazin er en dopaminantagonist.

I tillegg har flufenazin kvalmestillende effekt (antiemetisk). Effekten kommer av at flufenazin hemmer dopamin D₂-reseptorer i kjemoreseptortriggersonen (CTZ) som befinner seg i hjernestammen.

Flufenazin brukes ved lette depresjoner preget av angst, akutte og kroniske psykoser, schizofreni og som tilleggsbehandling ved abstinenssymptomer ved rusmiddelavhengighet.

Flufenazin finnes i tablettform, som injeksjonsvæske og depotinjeksjon. Når flufenazin gis som et depotpreparat frigis det i blodbanen litt etter litt over tid. Med depotinjeksjoner kan man vente lengre tid mellom injeksjonene.

Svimmelhet, økt vekt, sløret syn, søvnighet, munntørrhet og forstoppelse er de vanligste bivirkningene. Motoriske bivirkninger (ekstrapyramidale bivirkninger) og ufrivillige muskelrykninger av spesielt kjeven, tungen og ansiktet (tardive dyskinesier) forekommer sjeldent. Leverbivirkninger kan oppstå etter langtidsbruk. Dette kan skje gjennom tilstoppet galleutslipp (kolestase).

• dopaminantagonister
• antipsykotika
• psykose
• psykofarmaka
• kvalme

• Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om flufenazin
• Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om antipsykotika