SIADH-syndrom

Hypofysen. Skjematisk fremstilling av hypofysens produksjon og regulering av vasopressin eller antidiuretisk hormon (ADH). Det dannes hovedsakelig i kjernen nucleus supraopticus i hypothalamus, og kommer ved aksonal transport til hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Ved adekvate stimuli frigis hormonet og går over i kapillarene. Reabsorpsjon av vann fra nyrenes distale tubuli og samlerør gjør at urinmengden avtar, slik at organismen «sparer» på vannet. Syntesen og utskillelsen av hormonet reguleres av bestemte faktorer, slik som plasmakonsentrasjonen og blodvolumet, som kontrolleres av osmoreseptorene og trykkreseptorene.

Hypofysen. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

SIADH-syndrom er en tilstand med økt utskillelse av ADH (antidiuretisk hormon), noe som medfører lavt natriuminnhold i kroppen.

Faktaboks

Etymologi
forkortelse for engelsk syndrome of inappropriate secretion of antidiuretic hormone, som oversatt til norsk er syndrom med upassende utskillelse av antidiuretisk hormon.

For høyt nivå av ADH medfører for stort reopptak av vann, og samtidig tap av natrium, i nyrene. Syndromet kan gi vannopphopning, men vannmengden i kroppen kan også være normal. Tilstanden er ofte kronisk med diffuse symptomer. Man skal alltid lete etter utløsende årsak og behandle denne.

Årsak

Økt utskillelse av ADH kan forekomme ved en rekke forskjellige tilstander og ved bruk av en rekke medikamenter.

De vanligste medikamentgruppene som kan forårsake SIADH-syndrom er:

De vanligste tilstandene som forårsaker SIADH-syndrom er:

Diagnostikk

Det er viktig å skille mellom akutt eller kronisk lave nivåer av natrium (hyponatremi), og mellom tilstander med lavt blodvolum (hypovolemi) eller normalt/økt blodvolum (euvolemi/hypervolemi).

Før man stiller diagnosen SIADH syndrom må mangel på kortisol (Addisons sykdom), uttalt hypotyreose og høyt blodsukker utelukkes. Det må vurderes om pasienten har leversvikt, nyresvikt eller hjertesvikt. Grundig medikamentanamnese er svært viktig. Typisk for SIADH-syndrom er at pasienten har lavt nivå av natrium i blod og høyt nivå av natrium i urin. Måling av ADH har ingen plass i denne utredningen.

Når diagnosen SIADH-syndrom er stilt skal man lete etter utløsende årsaker. Dette kan innebære omfattende utredning med blodprøver og bildediagnostikk.

Behandling

  • Akutt oppstått hyponatremi kan gi hjerneødem med redusert bevissthet eller kramper og må behandles med rask korreksjon av natrium med hypertont saltvann intravenøst.

  • Lavt natrium på grunn av redusert blodvolum (hypovolemi) behandles med intravenøst væske. Ved tvil om pasientens væskevolumstatus kan rask infusjon av fysiologisk saltvann intravenøst forsøkes.

Behandling av SIADH-syndrom er primært behandling av utløsende årsak. Ved kronisk hyponatremi bør væskerestriksjon tilstrebes. Salttabletter sammen med slyngediuretika kan forsøkes. Ved symptomgivende hyponatremi, hvor behandling av grunnlidelse ikke fører frem, kan behandling med legemidlettolvaptan forsøkes. Tolvaptan hemmer ADH-effekten i nyrene.

For rask korrigering av kronisk hyponatremi kan gi hjerneskade i form av osmotisk demyeliniseringssyndrom. Korreksjon burde derfor skje sakte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg