SIADH-syndrom er en tilstand med økt utskillelse av ADH (antidiuretisk hormon), noe som medfører lavt natriuminnhold i kroppen.

For høyt nivå av ADH medfører for stort reopptak av vann, og samtidig tap av natrium, i nyrene. Syndromet kan gi vannopphopning, men vannmengden i kroppen kan også være normal. Tilstanden er ofte kronisk med diffuse symptomer. Man skal alltid lete etter utløsende årsak og behandle denne.

Økt utskillelse av ADH kan forekomme ved en rekke forskjellige tilstander og ved bruk av en rekke medikamenter.

De vanligste medikamentgruppene som kan forårsake SIADH-syndrom er:

De vanligste tilstandene som forårsaker SIADH-syndrom er:

Det er viktig å skille mellom akutt eller kronisk lave nivåer av natrium (hyponatremi), og mellom tilstander med lavt blodvolum (hypovolemi) eller normalt/økt blodvolum (euvolemi/hypervolemi).

Før man stiller diagnosen SIADH syndrom må mangel på kortisol (Addisons sykdom), uttalt hypotyreose og høyt blodsukker utelukkes. Det må vurderes om pasienten har leversvikt, nyresvikt eller hjertesvikt. Grundig medikamentanamnese er svært viktig. Typisk for SIADH-syndrom er at pasienten har lavt nivå av natrium i blod og høyt nivå av natrium i urin. Måling av ADH har ingen plass i denne utredningen.

Når diagnosen SIADH-syndrom er stilt skal man lete etter utløsende årsaker. Dette kan innebære omfattende utredning med blodprøver og bildediagnostikk.

  • Akutt oppstått hyponatremi kan gi hjerneødem med redusert bevissthet eller kramper og må behandles med rask korreksjon av natrium med hypertont saltvann intravenøst.

  • Lavt natrium på grunn av redusert blodvolum (hypovolemi) behandles med intravenøst væske. Ved tvil om pasientens væskevolumstatus kan rask infusjon av fysiologisk saltvann intravenøst forsøkes.

Behandling av SIADH-syndrom er primært behandling av utløsende årsak. Ved kronisk hyponatremi bør væskerestriksjon tilstrebes. Salttabletter sammen med slyngediuretika kan forsøkes. Ved symptomgivende hyponatremi, hvor behandling av grunnlidelse ikke fører frem, kan behandling med legemidlet tolvaptan forsøkes. Tolvaptan hemmer ADH-effekten i nyrene.

For rask korrigering av kronisk hyponatremi kan gi hjerneskade i form av osmotisk demyeliniseringssyndrom. Korreksjon burde derfor skje sakte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.