Innvollsorminfeksjon, infeksjon i indre organer hos mennesker og/eller dyr, forårsaket av innvollsorm. Innvollsorm hos mennesker tilhører enten flatormene (ikter og bendelorm) eller rundormene. Stort sett får man innvollsorm enten etter svelging av egg som ormer har produsert, eller ved at umodne stadier av orm trenger gjennom huden. Noen rundorminfeksjoner kan også overføres gjennom insektstikk eller stikk med andre leddyr.

De fleste innvollsormene holder til i tarmkanalen, men det finnes også innvollsormer som har lunger, lever og andre organer som viktigste målorganer. Hvorvidt ormen(e) forårsaker sykdomssymptomer, avhenger bl.a. av hva slags orm det dreier seg om, i hvilket organ den holder til, og ikke minst av ormemengden. De alvorligste sykdommer på grunn av innvollsorm sees gjerne når ormen har larvestadiet hos mennesket (se cysticercose, ekinokokkose).

I Norge er innvollsorm et lite helseproblem, og barneorm, Enterobius vermicularis er den eneste ormen som forekommer noenlunde hyppig. Personer som kommer til Norge fra u-land/tropiske områder, hvor innvollsorm ofte representerer et betydelig sykdomsproblem, kan være infisert med ulike typer innvollsorm. Det hender også at nordmenn som har hatt opphold i disse områdene, bringer med seg innvollsorm hjem. Eksempler på slike ormer er hakeorm, spolorm, schistosomaorm og bendelorm.

Diagnosen innvollsorm kan stilles ved å påvise ormeegg, oftest i avføringen, eller ved å påvise hele eller deler av ormen. Ved cysticercose og ekinokokkose er radiologiske undersøkelser viktig for diagnosestillingen. Påvisning av antistoffer i blod mot ormene/larvene kan også være nyttig i diagnostisk sammeheng.

De fleste infeksjoner med innvollsorm kan enkelt og effektivt behandles med medikamenter, men i endemiske områder infiseres man lett på ny. Det viktigste medikamentet ved infeksjon med schistosomaorm (schistosomiasis), den vanligste flatorminfeksjonen, er praziquantel. Middelet brukes også ved bendelormsinfeksjoner, men ved bendelormsinfeksjoner i tarmen brukes oftest niklosamid. Ved rundorminfeksjoner (f.eks. infeksjoner med barneorm, hakeorm, spolorm) velges vanligvis mebendazol, mens ivermectin er et viktig medikament f.eks ved filariasis.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.