tannsykdommer

Tannsubstansen består av emalje, dentin og rotsement. Det kan oppstå sykdomstilstander i alle disse ulike delene.

Biofilm er bakteriebelegg som ligger på tennene. Noen av disse bakterieartene formerer seg og produserer syre når man spiser eller drikker sukkerholdig mat og drikke. Syren fra bakteriene bryter ned tannsubstansen og dette kalles karies (hull i tennene).

Høyt inntak av syreholdig mat og drikke kan føre til at tannsubstans etses bort. Dette kalles syreskader eller erosjonsskader. Brus, saft og juice er eksempler på drikke med mye syre (lav pH). I tillegg til syre, inneholder disse drikkene også mye sukker. Syreskader kan også komme på grunn av magesyre ved hyppig oppkast eller sure oppstøt (refluks).

Tannen kan være misdannet ved frembrudd på grunn av utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen. Melketennene dannes i fosterlivet, mens de permanente tennene starter utviklingen omtrent ved fødselen. Utviklingsforstyrrelser kan ramme alle delene av en tann. De kan være begrenset til én eller noen få tenner, eller ramme alle. Tannutviklingsforstyrrelser kan skyldes skade på tannanlegg under dannelsen, for eksempel når en melketann slås mot den permanente tanna som ligger i kjeven under. Hvis barnet har febersykdom eller annen sykdom som gir mangel av kalsium eller fosfat, kan det gi utviklingsforstyrrelse i de tennene som er under dannelse på den tiden. Stråle- eller cellegiftbehandling under tanndannelsen kan gi små tenner og/eller korte tannrøtter. Utviklingsforstyrrelser kan være genetisk betinget. Eksempler på dette er sykdommene amelogenesis imperfecta som rammer tannemalje og dentinogenesis imperfecta som rammer tannbein (dentin).

Tennene er festet i kjevebeinet med bindevevsfibre. Fibrene går fra tannas rot til kjevebeinet og fester seg i tannkjøttet (gingiva) som kler kjevebeinet.

Biofilm (bakteriebelegg) som ligger i overgangen mellom tannkjøttet og tanna kan gi gingivitt hvis det ikke fjernes jevnlig. Gingivitt er betennelse i tannkjøttet og gir hovent tannkjøtt som blør lett. Gingivitt stanser når tennene rengjøres godt daglig.

Hvis gingivitten blir kronisk, kan det hos noen utvikles videre til periodontitt. Periodontitt er kronisk betennelse i tannfestet. Betennelsesreaksjonen bryter ned tannfestet for å hindre at bakterier kommer inn i kroppen. Det vil danne seg «lommer» mellom tennene og tannkjøttet, og det legger seg tannstein på tannrøttene. Hvis periodontitt ikke behandles, fortsetter nedbryting av tannfestet helt til tannen faller ut. Periodontitt behandles ved grundig tannrengjøring og fjerning av tannstein.

Tannmargen (pulpaen) inneholder bindevev med blodårer og nerver. Blodforsyningen til tanna kommer gjennom en liten åpning på toppen av rotspissen (apeks). Hvis blodforsyningen skades, for eksempel ved at en tann slås ut av stilling, kan vevet i tannmargen dø (nekrose). Dette kan tiltrekke seg bakterier og gi infeksjon. Ved karies kan bakterier skade cellene i tannmargen og gi betennelse (pulpitt). Hvis det fortsetter, vil betennelsen bli så alvorlig at det forhindrer tilheling. Da dør pulpavevet, og det kan bli infeksjon. Infeksjonen kan spre seg videre ut i kjevebeinet rundt tannrota. Behandling av dette er rotfylling.

Et fullt permanent tannsett består av 32 tenner, mens det er 20 melketenner. Avvik fra dette forekommer ganske ofte. Manglende tannanlegg kalles agenesi og er arvelig. Det er vanligst å mangle visdomstenner, premolarer eller sidefortenner. Ved flere tilstander og syndromer, som for eksempel ektodermal dysplasi, kan det mangle mange tenner. I tillegg er tennene ofte smale eller spisse.

Avvik i tannform forekommer både på enkelttenner og generelt på alle tennene. Det kan være ekstra store eller små tenner, sammenvoksing av to tenner eller ekstratenner.

Det kan forekomme at fortennene eller jekslene i melketannsettet ikke felles til vanlig tid. Tannfelling og tannfrembrudd er i stor grad styrt av gener. Ved problemer er det grunn til å forhøre seg om andre familiemedlemmer har tilsvarende erfaringer. I så fall vet en mer om hva som er i vente. Avvik i tannfrembrudd kan også skyldes lokale eller andre generelle faktorer.

Røntgenbilder er svært nyttige når forstyrrelser i tannfrembruddet skal kartlegges. For eksempel kan det være en overtallig tann (mesiodens) som hindrer en fortann i å bryte frem. Hjørnetannen og visdomstannen i det permanente tannsettet gir flest problemer med tannfrembruddet. Hjørnetennene i overkjeven bryter noen ganger frem for høyt oppe på yttersiden av kjevebuen og gir inntrykk av å stikke unormalt langt ut. Dette gjør i mange tilfeller foreldrene urolige, men hvis det er tilstrekkelig plass til hjørnetannen, vil den i løpet av forholdsvis kort tid innta sin normale posisjon. Når de permanente tennene bryter frem, kan de virke for store til barnets munn, men fordi kjevene vokser under tannfrembruddet blir det allikevel ofte nok plass. Hvis det ikke er tilstrekkelig plass, kan det bli nødvendig med tannregulering.

Tannfrembruddet av visdomstannen kan ofte bli problematisk på grunn av plassmangel i kjeven eller fordi tannanlegget har gal stilling i kjeven. Visdomstenner som ikke bryter helt frem, kan gi betennelse i det omliggende tannkjøttet og påføre pasienten store plager. I slike tilfeller er det ofte best å fjerne visdomstannen.

Overbitt, underbitt og kryssbitt kan gi problemer med å opprettholde normale funksjoner som å spise, tygge, snakke og smile. I tillegg kan trangstilling av tenner gi problemer med renhold. Bittfeil kan i de fleste tilfeller behandles med tannregulering. I noen tilfeller er det i tillegg også nødvendig med ortognatisk kirurgi.

• tennene
• munnhulesykdommer
• sykdom

• Statistisk sentralbyrå: Statistikk om tannhelsetjenesten